Folk skal alltid ha katter til å være noen koselige dyr. La meg med en gang gjøre det klart: Katter er ikke koselige dyr. De er kanskje koselige i det dem kommer inn døra på den kaldeste vinterdagen og mjauer søtt. Du gir dem et skål med melk. Etterpå legger de seg foran peisen eller du begynner kanskje å kose litt med katten. Da ligger den der som en liten hårball og maler beroligende. Men bortsett fra dette: Hva er egentlig vitsen med katter? Hvorfor har vi katter? Ikke gjør de noe nyttig. De bare ligger der. Ubrukte. Ubrukelige. Unyttige. Uforståelige. Spise dem kan vi heller ikke. Ja, vi kan ikke engang bruke dem som skurefille. Pensjonister går i det minste rundt og klager på trygden. Og gjør de ikke det så ser dem på Da Capo eller prøver å få tiden til å på andre måter. Men katter? Nei, de bare ligger der. Venter på mat.

Nå tror du kanskje jeg er en syk kattehatende type som løper rundt i nabolaget midt på svarte natta iført nattpysj og hagle. Der tar du skammelig feil. Jeg har hatt to katter i over tolv år, så jeg veit hva jeg snakker om. Nei, katt. Det er slitsomme greier det.

Heldigvis er den ene katten vår snart brukt opp. Den begynner å få problemer med tarmen. Eller det er med andre ord: Det er vi som har problemet med tarmen. Katten bare maser den. Like etter vi har gitt den mat, maser den like herlig. Mas mas. Mere mas. Masse mas. Og mat. "Hvorfor avliver dere den ikke?" er det mange som spør. Akkurat som vi ikke har tenkt på det? Akkurat som ikke den tanken har streifet oss flere tusen ganger hver gang når den tramper inn i stua, fucker bråk med bikkja og stamper pailabbene sine på hodet ens når en sover? Pappa er snill, han. Han tenker på kattene. Han mater dem. Koser med dem. Gjør alt for den. Jeg er sikker på at han hadde ofret seg selv til fordel for kattene. Som en martyr.

En skikkelig katteelsker er han. Det er i hvert fall det han skal ha oss til å tro. At kattene har gjort håret hans grått gjør ingenting. Neida. Håret hans var faktisk ikke grått før vi fikk katter. Likevel skal han absolutt bruke kattene helt til de ikke fungerer lenger. Heldigvis er det ikke lenge igjen til kattene er brukt opp. I sommer kom han med en uttalelse jeg fikk bakoversveis av: "Kattene har det så moro når jeg er i hagen. Tror jeg må gjøre mer hagearbeid." Hva er galt med den mannen?! Jobbe i hagen bare for å underholde kattene? Er det ikke heller kattene som burde underholde oss? Nå er det å gå for langt å si at fatter er glad i alle katter. Han liker ikke ukjente katter som spiser opp maten han legger ut til kattene våre. Ja, det har jeg faktisk fått kjenne på kroppen. I forrige uke da jeg stod og mekka lasagne. Plutselig hørte jeg et slags "sjopp" etterfulgt av smerte i låret. Jeg snudde meg rundt og så rett i øynene på fatter. Der stod han. Med spytterør og erter. "Hva var meningen med det?" spurte jeg, undrende over om mannen hadde blitt brukt opp før katten. "Jeg må bare teste hvor hardt jeg må blåse for at de ukjente kattene skal få vondt slik at de stikker av. Kan jeg prøve en gang til?"

Fyttikatta altså. Her forleden, da jeg kom hjem fra en slitsom dag på skolen, kjente jeg en forferdelig lukt inne i huset. Glimrende. Katta hadde vært inne og gjort sitt fornødene, ja? Glimrende. Kanskje spydd litt også? Glimrende. Flere steder? Under senga og bak sofaen? Glimrende. Og mamma er ikke hjemme? Glimrende.

Da vi fikk katten, var jeg liten. Liten og dum. Så dum at jeg gikk med på å anskaffe katt. Jeg og min bror ble dyttet inn på et soverom hvor vi skulle plukke ut to katter vi ville ha. Som alle andre unger hadde jeg sett på Tom & Jerry, og jeg måtte selvfølgelig velge en katt som lignet på Tom. Nå må du ikke tro at katten jeg valgte var blå eller noe sånt, men fargeskillet mellom svart og hvit gikk på de samme stedene som blå og lyseblå gikk på Tom. Og hva kalte jeg katten min? Det gidder jeg ikke så si engang. Min bror valgte en katt som var helt sort og kalte den for svarten.

Jeg tror det var navnet som gjorde katten min til det den ble. Dum. Den ble så dum at man skulle tro den var Svarten's personlige butler. Ta for eksempel når de skal inn. Da står Tom og banker, hopper og mjauer på verandadøra som en alkoholpåvirket apekatt. Men Svarten? Han bare ligger der og venter på at noen skal komme å lukke opp. Lar Tom gjøre jobben. Ja, Tom er like dum som.. Ole Brumm. Ole Brumm er teit, han. Nok om det.

Mitt er råd er i hvert fall klart: Aldri, aldri, aldri skaff deg katt. Det like akkurat like ille som en buss stappa med hårete tamagotchier. Skaff deg heller en hund. Og bruk den fornuftig.