Det gir ikke en helt god følelse i det man tar å åpner en helt ny skolebok. Det er ikke til å unngå at man tenker på alt slitet, for å ikke snakke om det lille helvete, man skal gjennom i løpet av skoleåret. Av en eller annen grunn tenkte jeg spesielt på dette da jeg åpnet min geografibok for første gang. Jeg skal hilse og si at det ga meg blandede følelser.

Det har sine fordeler med å begynne på en helt ny bok. Man slipper for eksempel å tenke på at man henger etter i faget. Ja, hvor mange finnes det ikke på denne jord som sluntrer unna leselekser og som blir sittende utallige timer å lese desperat det døgnet eller de dagene før en prøve? Det gjør i hvert fall jeg. Da propper jeg hjernen full av masse rare ting. Ja, la oss for eksempel ta denne geografiprøven jeg hadde for en uke siden. Da satt jeg mandag kveld og nileste. Metamorfe bergarter. Eruptive bergarter. Gangbergarter. Ja, Gud vet hva dette kan brukes til i næringslivet eller i dagliglivet. Jeg kommer fremdeles til å kalle en stein for en stein og en spade for en spade. Når en slik prøve er ferdig, er det som om hodet mitt åpner seg like mye som appelsin i parringstiden. Da flommer all kunnskapen, jeg forhåpentligvis stappet inn i hjernen dagen før, ut igjen. Og så er den glemt. Borte. Det eneste som er igjen er noen små rester her og der, samt en karakter skrevet på hvitt ark med blodrød penn.

Men nå er jeg litt på avveie. Jeg skulle jo si noe om skolebøker. Ikke prøver. Hvor var jeg hen.. Jo, nå husker jeg det. Geografiboka. Det første jeg gjorde med boka var å lukte på den. Siden jeg denne gangen hadde kjøpt boka brukt var det ingen ren fornøyelse. Ikke det at nye bøker lukter bedre, men de kan umulig lukte verre enn denne her. Det er nesten litt vanskelig å beskrive. Jeg vil si at det er en mellomting mellom gammelt støv og et av kjøttbeina til bikkja mi hjemme. Oi. Nå oppdaga jeg en ting her. Boka lukter annerledes inni enn det den gjør utapå. Det lukter faktisk akkurat som om boka skulle vært ny. Det sier kanskje litt mer om hvor mye den forrige eieren har brukt den enn hvor godt lukt sitter igjen i bøker.

Men nå er det vel kanskje på tide å bla litt i den. Skal vi se. Aha! Navnet til forfatteren. Ole G. Karlsen. Akkurat. Da vet jeg det. Terra Nova.. det må være tittelen på boka det. Nei, på denne sida var det lite spennende. Håper neste side er bedre. Jah, her kommer innholdsfortegnelsen. Allerede her kan man se om man vil like faget eller ikke. "Kapittel 1. Geologi". Dette må være det jeg har minst peil på her i verden. Nest etter mongolske strupesangere. Nei, dette ser ikke særlig bra ut. Dette blir helt klart et av disse pugge-dagen-før-prøve-fagene. Hvem vil vel droppe en episode av X-Files eller Seinfeld for å sitte og lese om metamorfe bergarter?

Forord. "Denne læreboka er skrevet for det felles allmene faget geografi (2 uketimer) på studieretning og allmene, økonomiske og administrative fag." Herregud. Akkurat som om jeg ikke vet dette fra før av? Hvorfor tror de at jeg har kjøpt denne boka? 2 uketimer? Når begynte timene å vare i flere uker? Nei, dette forordet er for kjedelig. Tror jeg blar meg noen sider frem.

Side 18. Kontinentaldrift. Dette har jeg vært borti før. Faktisk er dette litt interessant. Nå holdt jeg på å si spennende, men det passet liksom ikke helt. Tror neppe Afrika vil kaste seg over Europa helt sånn plutselig. I så fall ville geologene fått noe å bry nesa si med. "For 200 millioner år siden var alt land samlet i ett kontinent, Pangaea." Kult navn. Pangaea. Visstnok betyr dette "alt land". Det er fordi alle de forskjellige kontinentene vi i dag lever på var trøkt sammen akkurat som en flatklemt tyggis på en bussholdeplass.

På bussholdeplasser er det alltid mange tyggiser. Så mange og så flatklemte at de nesten går i ett med asfalten. At det går an. At folk bare spytte ut tyggisen midt på asfalten. Midt på lyse dagen. Er du klar over hvor dumt det egentlig er? Her har kanskje vedkommende gått og tygd på den i mange timer; og så plutselig, helt uventet, blir tyggisen liksom så vondt at den bare må ut. . Som om at vedkommende plutselig tror at det han eller hun tygger på er en diger edderkopp. Det er viktig at en ikke klyser den rett i håret på noen skapninger. Er du klar over hvor vanskelig det er å få et tyggis ut av håret? Jeg hatt tyggis i håret. Og det endte med at jeg måtte klippe av en hel hårtust i ren desperasjon.