Bil. Det er vel neppe noe annet ord som får oss til å tenke mer på hverdagens stress enn dette lille ordet på bare tre bokstaver. Bil er stress. Ingen tvil. I hvert fall for veldig mange.

Hvorfor i all verden er bil stress? En ting er at man må huske på å skrifte hjula to ganger i året, men hvorfor i alle dager stresser vi når vi kjører bil? Hva er hensikten? Jeg er sikker på at mange stresser uten at de egentlig vet det selv. Og vet de det likevel så stresser dem for det. Meningen med bil er jo at vi skal komme oss raskere frem til dit vi skal slik at vi skal få bedre tid til å gjøre andre ting. Før i tiden knøyt man skoa og jabba bortover. Og når man kom frem satte man seg ned og slappet av med en kopp kaffe eller noe, og kanskje tok man en hyggelig prat med en bekjent. Hvordan kan det ha seg at vi har fått dårligere tid etter at begynte å bruke bil? Burde det ikke heller vært motsatt?

Jeg personlig tror bilistene blir så gira på jobben at de ikke klarer å stresse ned når dem er ferdige. Dagen begynner med at man må ta en dusj, så skal ungene opp, ungene skal ha litt mat før den skal avgårde med bussen, og bikkja må luftes, avisen må blas fort igjennom, kattene må ha mat, senga må res opp, og man må heller ikke glemme å skru av kaffetrakteren før man drar. Også må man huske på å låse døren før man går hvis man i det hele tatt skal ha noen kaffetrakter når man kommer hjem.

Og da. Endelig. Er det bare å sette seg inn i bilen for å komme seg fortest mulig til jobben. Stresse seg forbi rundkjøringer, lyskryss, fotgjengeroverganger, svinger, biler og trailere og jeg-vet-ikke-hva.

Mange mener kanskje at det er for mange biler. Det er kanskje ikke så rart. Det kryr av dem. Alt fra illeluktende små jappebiler til store BMW'er. Nå sier jeg ikke at ikke BMW ikke lukter, fordi det gjør dem.

Som jeg sa, så får ordet bil oss til å tenke på stress og trafikk, og alt det der. Men hvis det finnes også et annet ord som gir like mange assosiasjoner. Faktisk har det like mange bokstaver også.

Båt. DET er tingen det. Da tenker man ikke på stressete motorveier med forbikjøringer og lange bilkøer. Neida... med BÅT.. tenker man på alt fra sol og sommer til strender, volleyball, bading, grilling, solkrem, pene damer og tvilsomme hendelser. Ja, til og med på sommerpilsen. Ingenting er bedre enn alt dette.

Det er en god del ting jeg lurer på. Som for eksempel med denne forskjellen mellom bil og båt. Hvorfor er bil stress, mens båt ikke er det? På Burøya i Sandefjordsfjorden ligger dem tett og tett. Ja, ikke bare på Burøya, men overalt. Tett i tett. Og kommer man med båten sakte med sikkert drivene inn mot brygga kommer det alltid noen snille mennesker som gjerne hjelper enn. Nå skal ikke jeg si prøve å si at de å legge til brygger bare er ren idyll, fordi det er det nemlig ikke. Det er nemlig noe alle hater. Dreggen. Den er det mange som ikke liker. Jeg tror ikke jeg har tall på hvor mange ganger jeg har sett folk kjefte på de som kaster dreggen. Dreggkasterne.

Det er nemlig ikke så lett å kaste dreggen. Det er nesten som å være keeper på et fotballag. Du får aldri skryt. Enten blir folk forbanna på deg, eller så sier dem ingenting. Problemet med dreggen er at det ikke er lett å vite akkurat når den skal kastes. Det verste er å kaste den for tidlig, fordi da slipper man opp for tau. Og hvis da den som kjører plutselig begynner å rygge, og tauet kommer i propellen, har man virkelig fått et problem. En annen ting er å være for sen. Så sen at dreggen nesten går loddrett ned fra der båten skal ligge. Da sitter den ikke ordentlig og man har ingen andre valg enn å måtte rygge ut for å slippe dreggen en gang til. En annen ting man må passe seg for er å kaste dreggen lagt nok ut slik at den ikke treffer dørken i båten eller badeplattformen. Det ville være litt kjedelig. Og for all del: Husk å slippe dreggen slik at du ikke følger med selv.

Jeg tror mange familier har gitt opp båtlivet på grunn av denne dreggen. Det er nemlig ikke så lett, og er det noe folk blir sure av når dem er på vannet så er det på grunn av dreggen. Kanskje det er derfor folk i biler er så sure? Dem har ikke noen dreggkaster å skylde på hvis noe skulle gå galt? Jeg tror vi er så nærme svaret som vi kan komme.