srm

srm

  Skrivebordet:
 - NRKs lisensavgift
 - Jeg, en stakkars kaffenyter
 - Litt truffet
 - Kort om aksjemarkedet
 - Ung og liberal = uintelligent?
 - Resirkulasjon av tankespinn
 - Religionsparadoks og høyere makter
 - Hvor levende er du?
 - Lite sinn - stort brøl
 - Kinderegg til glede og besvær
 - MailShell.com
 - NTNU-studenter har laget spill!
 - Internett og demokrati
 - En akselererende språkutvikling
 - Rulletrapper
 - Jeg tror ikke
 - www.srm.no
 - Positiv kjempeorgasme
 - Vaskemaskin
 - Gull
 - Lille søte kanin
 - Hjelp meg fra Internett
 - Doboka
 - Dimme, dimme!
 - Livets tilfeldigheter
 - WebCams
 - Death Rally
 - Pulp Fiction
 - Hvordan lage musikk?
 - Jogeir Liljedahl
 - 80-tallet
 - Sol, mobiltelefoner og Rayban
 - Du skal ikke plage andre
 - Religion i samfunnet.
 - Geografiboka
 - Aqua-Lene
 - Da poteter ikke lenger var 'in
 - Bil og båt
 - IRC, måker, mp3
 - Alt var mye bedre før
 - Kittekattdritt
 - I nattens mulm
 - De pinlige sekundene
 - De rare kulene
 - Været
 - Farvel 1998.
 - Utelivet som nerd
 - Sol etter regn
 - Plystring

  Mest lest:
 - Hvordan lage musikk?
 - 80-tallet
 - Aqua-Lene
 - Death Rally
 - Internett og demokrati

  Minst lest:
 - MailShell.com
 - www.srm.no
 - Lite sinn - stort brøl
 - Da poteter ikke lenger var 'in
 - Farvel 1998.

Mitt liv

  Om hovedpersonen
  Svenns skrivebord
  Militret, Hysnes 99/00
  #nattogdag
  Russen 1999
  Work: SRM Consult

Grnnsaksstoff

  Buss - Hva med det?
  Ole Brumm siden min
  Mine flotte tegninger
  Trim hjernen din
  Hjemmespikka mp3'er
  Hjemmespikka progs
  Edderkopp-sida
  Reklamefilmer
  Otto p ville veier!

Nerde- og skoleting

  Fra Bell til Internett
  Forbudte bker
  WinGate - oppsett
  Internett Relay Chat

Misc

  Daria Date
  Daria SMS
  Svenns skoleside
  The Gathering'98
  Ostehvel Partiet!
  Rettetasten
  Lenker

Eksterne srm-tjenester

  Paragrafen.no
  Konkursrdet
  KonkursBrsen
  Propaganda
  Svenn sin skoleside
  SRM Publish, en PHP basert publiseringslsning



De pinlige sekundene


Ingenting er mer pinlig enn å motta en presang fra en stor forsamling. Spesielt dersom du også må åpne den foran noen titalls mennesker. Ja, som for eksempel i store selskaper eller på avslutningsfester. Det siste er verst. Da skal liksom alt være så formelt. Det forventes attpåtil at man skal holde en liten takketale. Altså, for min del hadde jeg helst sett at jeg aldri fikk gaver fra andre enn fra min nærmeste familie. Det er bare mas, og ofte er det ikke noe nyttig man får heller. Noen ganger er det bare noe skikkelig teit noe, som bare er morsomt i det sekundet man åpner gaven.

Men hva er det nå egentlig som er så vanvittig pinlig med å motta en gave? Vel, først vil jeg kommentere alle de små øynene som stirrer i det du mottar gaven. De ser ut som små trestjernes pingpongballer som har lyst til å sprette ut hvert øyeblikk. Du må dessuten passe på å spille overrasket på en positiv måte, bare dette i seg selv er halsbrekkende. I hvert fall hvis man delvis vet om gaven på forhånd. Da må man passe på å ta ekstra godt i. Å nærmest hyle "Nææææmen!" samtidig som man klasker begge hendene i kinna og prøver å ligne på Skriket er et fint virkemiddel. Da er det hevet over enhver tvil at dette virkelig kom overraskende på.

Selve oppakningen av gaven er også et lite kapittel for seg selv. Dette er selve spenningsmomentet. Er du litt nervøs, og prøver å åpne pakken på samme tiden som det Geir Moen bruker på 100 meter sprint, kan du være sikker på at du roter det kraftig til. Det forbanna innpakningspapiret vil ikke av, saksen fungerer ikke eller du får ikke av tapen. Du forvandles til verdens største kløne på under 2 tiendedeler og har mest lyst til å slå til hele pakka, banne, og så drite i hele dritten. Men nei da, pliktoppfyllende som du er, blir du sittende og fikle. Mens sekundene tikker og forsamlingen fremdeles sitter og venter i en pinlig stillhet. Spenning og forventninger oppstår. Forventninger både hos deg selv og hos de som ser på. Ekkelt er det.

Deretter kommer alt det andre. Du røsker papiret brutalt av, og hva ser du? En ny boks. Finfint. Dette var akkurat det du trengte nå. Fram med saksa. Fiklere mere. Av med tapen. Åpne. Deretter er det bare å fyre opp dollargliset og late som om akkurat dette var det du hadde mest lyst på her i verden. Nest etter en helautomatisert gaveoppakker, selvfølgelig.

Men så oppdager du det, forsamlingen sitter der og stirrer forsatt. Stirrer på det urteite gliset du så godt du kan prøver å få til å se fint ut. Hjernen din stopper. Stillheten forsetter. Det virker som alt av EQ er blitt borte. Desperat prøver du å gurgle frem noen ord: "Eh, tusen takk. Dette var en s-s-kkikkelig fin gave." Folket forventer at du skal si mer, men du klarer ikke finne på noe. Du prøver å ikke virke misfornøyd ut, men mislykkes. Det hele høres ut som en parodi på en dårlig TV-reklame.

Det verste av alt er egentlig ikke å være den som mottar gaven. Det er enda verre å måtte være vitne til all elendigheten. Spesielt dersom vedkommende som får gaven ikke takler situasjonen, og rødmer eller lignende. Da blir jeg flau selv, på vedkommendes vegne. Akkurat som når et menneske driter seg ut på TV. Da er det ingenting annet å gjøre enn å stramme leggmuskelen til krampa tar enn, eller å kaste seg over kanalswitcheren. Om jeg liker å få gaver? Egentlig ikke. Men jeg har intet annet valg enn å bare være med på "moroa". Dersom du er en bekjent av meg: Fortsett med å gi gaver, og glem dette kåseriet i samme slengen. Det tror jeg nok er det beste.

Kommentarer


Fra: Lille Helge fyller snart 20 23/11/2000 - 07:28

Ser ut som jeg er den første som skriver på denne siden...jippi, for en "gave" :)

Er faktisk litt enig med deg der..Herregud så bra skrevet! :)
Jeg har også mine formaninger med gaver, og har mange ganger vært offer i ekle situasjoner med gaver i bildet. Noe jeg husker mest, er vel at min gave ble forvekslet med en annen, på grunn av samme gavepapir, og enden på visa var at jeg mislykted totalt i å være taknemlig for ett "Kjøkken-forkle", som egentlig var mynta på tanta mi. Noe annet er vel det at jeg fyller året den 23. des...pappa liker dette veldig bra, fordi da kan jo han kjøpe 1 presang istedet for 2! ...den mannen er litt for økonomisk til tider!


Fra: KRØVEL 21/05/2001 - 17:57

Jammen... det stemmer jo!!

Fra: Henning 24/10/2005 - 19:21

Oj, dette var utrolig bra skrevet. morsomt lesning. morsomt med sammenligninger osv.

brabra!
Legg inn en melding du også!
Navn eller nick:
Mail (valgfritt):
Anti-spam, skriv abc til høyre:
Din kommentar:


7014 har lest artikkelen siden 27/03/1998
Skrevet av Svenn Richard Mathisen /