Skrivebordet:
| - | Hvordan lage musikk? |
| - | 80-tallet |
| - | Aqua-Lene |
| - | Death Rally |
| - | Internett og demokrati |
| - | MailShell.com |
| - | www.srm.no |
| - | Lite sinn - stort brøl |
| - | Da poteter ikke lenger var 'in |
| - | Farvel 1998. |
Mitt liv
Om hovedpersonen
Svenns skrivebord
Militæret, Hysnes 99/00
#nattogdag
Russen 1999
Work: SRM Consult
Grønnsaksstoff
Buss - Hva med det?
Ole Brumm siden min
Mine flotte tegninger
Trim hjernen din
Hjemmespikka mp3'er
Hjemmespikka progs
Edderkopp-sida
Reklamefilmer
Otto på ville veier!
Nerde- og skoleting
Fra Bell til Internett
Forbudte bøker
WinGate - oppsett
Internett Relay Chat
Misc
Daria Date
Daria SMS
Svenns skoleside
The Gathering'98
Ostehøvel Partiet!
Rettetasten
Lenker
Eksterne srm-tjenester
Paragrafen.no
Konkursrådet
KonkursBørsen
Propaganda
Svenn sin skoleside
SRM Publish, en PHP basert publiseringsløsning
|
Ung og liberal = uintelligent? Jeg er interessert i politikk. Men mine egne politiske tanker slår hverandre regelrett i hjel. Noen spesielt tykk rød tråd finnes ikke, og det skal ikke mange politiske saker til før ordet dobbeltmoral vil være et helt korrekt ord å benytte. Og noe spesielt passende parti å stemme på ved valg kan jeg se langt etter. Av den grunn har jeg aldri noen god magefølelse i det jeg er på vei ut av valglokalet. Satt på spissen: Jeg er redd for å gjøre Norge til et dårligere sted å leve. Det er lett å innse at antall politiske saker, deres tyngde, virkning og varierende grad av viktighet vanskelig lar seg kalkulere. I hvert fall ikke på lik linje med en matematisk formel. Det å grave i dybden gjør deg ikke nødvendigvis totalt sett noe smartere heller. Og derfor har vi partiprogram. Joda, men vi alle vet at et partiprogram er omtrent like troverdig som å lese på coveret til en amerikansk actionfilm. Riktignok kan man selvsagt trekke ut noen viktige satsningsområder og hovedlinjer, men likevel. Jeg er i bunn og grunn ikke kommet noe lenger. Det er ikke bare det å gjøre landet til å verre sted å leve jeg er redd for. Jeg er også redd for å kjempe hardt for en sak der jeg senere, for alt jeg vet, kanskje kommer til å endre standpunkt. Jeg ser det for meg. Etter et par øl kommer jeg rutinemessig til å gremmes over mine egne holdninger jeg hadde da jeg var yngre. Riste på hodet og gjenta utallige ganger om hvor trangsynt jeg den gang var. At jeg ikke forstod. Men til mitt eget forsvar: Hvordan kan man egentlig vite når man er mest klarsynt? Kanskje 'den' staheten eldre mennesker sitter med egentlig bare er en slags aldersbetinget funksjonshemning for mer korrekt og intellektuell tenkning? Eller er vi unge ofte så liberale at vi er på grensen til naive og dumsnille? Heldigvis er ingen tjent med å tenke for mye på akkurat dette. Vi alle er både unge og gamle over tid. Men uansett er det et tankekors. Det er imidlertid vanskelig å få seg til å finne frem en tom ølkasse, stille seg på Trondheim torg og hyle ut gjentatte budskap om krav til samfunnsendringer og pengebruk. Og det til tross for at undertegnede umiddelbart fikk stor respekt for Fredrik Støbakk som i følge Dagbladet drakk vann fra Sudan foran Stortinget. Han risikerer å bli et levende hotell for den fryktede afrikanske Guineaormen. Den kan bli en meter lang og bruker cirka et år før den sakte begynner å trenge ut av huden(!). Støbakk fikk frem budskapet sitt. Det nådde til og med meg. Sånt engasjement skulle det utvilsomt vært mer av. Vi våkner opp av den dvalen og det glansbildet vi selv lever i. Når gamle TV-innslag ruller over skjermen, ser jeg studenter kjempe for både det ene og det andre, enten det handler om likestilling, homohets, krig i det fjerne, verdensøkonomi eller u-hjelp. Studenter var i mye større grad et samfunnskritisk barometer, ytterpunkt og et signal om hva som i fremtiden var i mente. Som nybakt student ved NTNU sang jeg riktignok en sang. Om at Trondheim skulle få merke at den var en studenterby. Og det merker den sikkert. Men ikke politisk. Adressa kommer aldri til å skrive om Svenn på ølkassa. Trondheim kommer aldri til å merke Svenn. Likevel sitter jeg her. Politisk interessert, men tildels ufrivillig uengasjert. Og vet du hva? Jeg tror det er mange av oss. Noen kloke hoder har til og med gitt oss et navn: Kaffelattegenerasjonen. Og det er oss. Vi som ikke bygde landet. Dagbladet: Drakk ormevann foran Stortinget Kommentarer
7072 har lest artikkelen siden 23/11/2002 Skrevet av Svenn Richard Mathisen / |
||||||||||||||||
