 |
Skrivebordet:
Mitt liv
Om hovedpersonen
Svenns skrivebord
Militæret, Hysnes 99/00
#nattogdag
Russen 1999
Work: SRM Consult
Grønnsaksstoff
Buss - Hva med det?
Ole Brumm siden min
Mine flotte tegninger
Trim hjernen din
Hjemmespikka mp3'er
Hjemmespikka progs
Edderkopp-sida
Reklamefilmer
Otto på ville veier!
Nerde- og skoleting
Fra Bell til Internett
Forbudte bøker
WinGate - oppsett
Internett Relay Chat
Misc
Daria Date
Daria SMS
Svenns skoleside
The Gathering'98
Ostehøvel Partiet!
Rettetasten
Lenker
Eksterne srm-tjenester
Paragrafen.no
Konkursrådet
KonkursBørsen
Propaganda
Svenn sin skoleside
SRM Publish, en PHP basert publiseringsløsning
|
Religionsparadoks og høyere makter
Bibelen, Koranen eller andre bøker har en fin tilhengerskare. Det er bøker som på sitt vis prøver å fortelle hvordan og hva vi burde gjøre, tenke og leve. Både ovenfor oss selv og andre.
Et felles paradoks for religioner er at de i utgangspunktet er dømt til å ikke (fullt ut) lykkes. Årsaken burde være enkel å se: Det er ikke mulig å få to mennesker til å tro på akkurat det samme. Alle vil konstruere sin egen illusjon og tolkning av det de mener er sin gud, religion og moral. Et passende eksperiment vil være å forsøke å få to mennesker som har opplevd en morsom hendelse til å forklare hva som skjedde - uten at både innhold og presentasjon vil være forskjellig.
OK, vil noen si, så er det kanskje ikke det som heller er formålet med en religion. Kanskje religion som konsept best kan beskrives som en felles fjelltopp man så godt man forsøker å bestige, men at både valg av veier og slutthøyde varierer fra person til person. Og da er det greit. For da innrømmer man i det minste at vi er individualister. Og det mener jeg vi er. Alle sammen. Med egen filmanmeldelse etter vel endt kinovisitt. Og er man med på disse tonene, stiller man seg samtidig langt mer åpen for en mer spennende problemstilling:
- finnes det egentlig høyere makter? Og tør vi alle å erkjenne det vi egentlig tror på eller sitter med en følelse av er realiteten? Selvfølgelig ikke. For hvorfor skulle vi det, når de fleste av oss ikke engang er enige med oss selv? Med full av åpenbare indre selvmotsigelser, bred toleranse og god forståelse - har man ikke så mye å slå i bordet med. I motsatt tilfelle er det mer et tegn på redsel og angst enn intelligens og forståelse. Nei, mye ser ut til å vi må tåle å anerkjenne oss selv som - sagt på en dårlig måte - små, meningsløse underholdningsartister på vår (til tider) koselige badeball. Så får heller sirkuset heller skifte program og innhold dersom noen gode beviser en gang der fremme til formodning skulle dukke opp.
Selv er jeg en slags realist. Atomer, kvarker, hjernens elektriske impulser og menneskets dyriske instinkter gjør det lett for meg å ikke heve mennesket over naturen. Ingenting skiller oss vitenskapelig sett fra dyra. Jeg føler meg som en realist og hedning. Eller?
Atomer, kvarker og elektriske impulser til tross - hvordan skal jeg kunne forklare min egen eksistens og virkelighetsoppfatning? Hvorfor opplever jeg verden i et vandrende "kameraperspektiv" og ikke som en døvstum meitemark i mørket? Det at nettopp jeg er meg - og at du er deg - gjør det vanskelig å beskrive det hele som byggeklosser satt i system. Og det er der den siste meteren mangler. Begrepet liv hindrer meg i å være en selverklært hedning. Men det er ingen noe synd på meg av den grunn. Tvert imot; hva skal jeg egentlig med en religion når filosofi, fin musikk, venner og et par glass vin gjør samme nytten.
--
Les også "Hvor levende er du?"
Kommentarer
| Fra: Ingvild |
20/11/2002 - 20:08
|
| Bare lurte.. har du noen av de ostehøvlene eller? Han ene hybelkameraten min flytta ut og tok med seg den ostehøvelen alle lånte av ham. :P |
|
| Fra: srm |
21/11/2002 - 00:05
|
| Ingvild: Sånn apropos "Religionsparadoks og høyere makter" (din rakker), nei - ostehøvlene var nok dessverre aldri mine. Ole-Magnus Ringdal var den lykkelige eier. Men du kan jo ønske deg en til Jul fra meg! |
|
| Fra: Thorsan |
11/01/2003 - 15:42
|
| srm: Alltid på sjekkern du :) |
|
| Fra: Ingvild |
19/01/2003 - 18:55
|
| Thorsan: Du må være genial på sjekking i og med at du gjenkjenner "gi dama en ostehøvel" som et fantastisk triks :P |
|
| Fra: Ingvild |
23/01/2003 - 19:57
|
| Ingvild: Fantastisk var dine ord... |
|
| Fra: Thorsan |
23/01/2003 - 19:58
|
| Skrev feil nick, ikke bra, men det var fortsatt du Ingvild som sa fantastisk. |
|
| Fra: Ingvild |
24/01/2003 - 16:01
|
| Thorsan : "Alltid på sjekkern" var dine :P |
|
| Fra: Treigil |
16/06/2003 - 01:35
|
| Jeg skal holde meg til saken. Her er noen usorterte tanker: Religion, ja hva er det? Mange religioner starter med rare hendelser som fortelles og skrives ned. De fleste historiene involverer overnaturlige hendelser, som forskere av forskjellig kaliber i mange år har vært ivrige med å forklare. Erich von Däniken" er en av mange. Han mener vi kun er en av mange sivilisasjoner som har befolket jorden, og ser på muligheten av at relgioner oppstår som følge av besøk fra andre planeter. Eksempelvis kan vi hente drøssevis med overnaturlige elementer som kan linkes til flyvende talerkner og andre "Sci-fi" ting fra det gamle testamentet. Felles for brordelen av religionene er også et sett leveregler som har til oppgave å gjøre livet bedre. Sammen med tro og gudefrykt har dette kuet menneskets "onde" natur og formet et sivilisert samfunn. Vi mennesker gjør mange valg hver dag. Når noe er bestemt føler vi oss trygge, og vi kan jobbe målrettet. Regler er nødvendige for å kunne fungere i dagens samfunn, og hvis vi bare tror hardt nok klarer vi også å innbille oss at det er noe mer enn bare dette, en mening. Religion gjør mange valg for oss uten at vi tenker over det. At troende må gjøre et valg av hvilken gud vi tror på gjør hele religionskonseptet til et hektisk tema. Kan ikke religion bare anses som smarte leveregler og sund fornuft overlevert fra generasjon til generasjon, med forsiktige rettelser og tilpasninger? Enten vi vil eller ikke opplever vi en slags indre tilstedeværesle av en overmakt i vårt sinn. Er denne evnen mennesket har til å føre en samtale med seg selv i tankene, det som gjør at vi tross manglende bevis innførte begrepet "Gud" i begynnelsen? En kan bli rent skrullete av å lire av seg slikt midt på natten, men det er viktig for mennesker å prøve å forstå hvorfor ting er som de er. Teksten din berører mye fornuftig. Det gjør kanskje ikke mitt bidrag i en dypere sammenheng. |
|
| Fra: dfnh |
19/03/2004 - 13:34
|
| aw3trnh sw |
|
| Fra: dfnh |
19/03/2004 - 13:35
|
| aw3trnh sw |
|
| Fra: 666 |
24/03/2004 - 12:26
|
jesus e kule!!!!!!!!!!!!!!!!!!!
|
|
| Fra: ????? |
08/03/2005 - 11:43
|
| Korfor snakkar dokkar om noe annet en relgioner???????? e isje dt litt sløvt????? |
|
| Fra: Jenna Jameson |
12/08/2005 - 01:59
|
Du fikk meg til å tenke kjakan. På livet og sånt. Hvorfor alt dette religiontullet, hvorfor i allverden er nesten halvparten av jordas befolkning tilhenger av en lr annen religion? (ca 1mill kristne, 1mill muslimer, 0,5mill buddhiser, 0,5mill hinduer) Bare tenk litt kjakan, Norge er bare en liten del av verden. Det er milliarder av mennesker der ute som tror det er no mer mellom himmel og jord. Og ja jeg skal fortelle deg en ting: det er FAKTISK noe der ute.. Vi er ikke alene, vi er noen små hjelpesløse vesener som byner å syte så fort det dukker opp en hefitg kvise på nesa.
Tenk gutt tenk, hva er vitsen med å bli født, når du allerede er dømt til å dø. Du VET at du skal dø, og du slipper ik unna. Du kan dø NÅRSOMHELST, men aldri få livet tilbake. Livet går jæskla fort, bare spør \"Hugh Hefner\", jeg selv er 17 år og synes tiden renner avgårde. Tenk på alle nær-døden-opplevelser, er faktisk jæskla moro å lese slike historier. Mn jo.. livet er kort, alt for kort til å leves skikkelig. Det er no mer.. og svaret kommer når du dør.. mn da er d kanskje forsent... |
|
Legg inn en melding du også!
6397 har lest artikkelen siden 19/11/2002
Skrevet av Svenn Richard Mathisen /
|
|
 |