 |
Skrivebordet:
Mitt liv
Om hovedpersonen
Svenns skrivebord
Militæret, Hysnes 99/00
#nattogdag
Russen 1999
Work: SRM Consult
Grønnsaksstoff
Buss - Hva med det?
Ole Brumm siden min
Mine flotte tegninger
Trim hjernen din
Hjemmespikka mp3'er
Hjemmespikka progs
Edderkopp-sida
Reklamefilmer
Otto på ville veier!
Nerde- og skoleting
Fra Bell til Internett
Forbudte bøker
WinGate - oppsett
Internett Relay Chat
Misc
Daria Date
Daria SMS
Svenns skoleside
The Gathering'98
Ostehøvel Partiet!
Rettetasten
Lenker
Eksterne srm-tjenester
Paragrafen.no
Konkursrådet
KonkursBørsen
Propaganda
Svenn sin skoleside
SRM Publish, en PHP basert publiseringsløsning
|
Hvor levende er du?
Når er egentlig liv et liv? Ta for eksempel meg. Et individ som har fått navnet Svenn. Jeg har min egen hjerne og er selvsagt overbevist om at jeg selv både er uavhengig og selvstendig og at jeg rår over min egen vilje. "Jeg tenker, derfor er jeg," fungerer bra som en oppsummering.
Min oppfatning er at min hjerne består av - som alt annet her på jord - materie. Kvarker, atomer, molekyler, grunnstoffer og den slags. Mine tanker er elektriske signaler/impulser. En utstrakt jeg-følelse kommer dermed i sterk konflikt med den troen på at vi kun er konstruert av vanlig materie.
For jeg er jo virkelig. Jeg mener; evolusjonen kunne vel fint gått sin gang og utviklet dyr, mennesker og andre skapninger med like godt utviklede jeg-instinkter som vi har i dag, MEN at de i virkeligheten var datamaskiner/funksjoner. Eller sagt på to andre måter: At det hele var en spillefilm uten tilskuere ELLER at det hele utviklet seg i et slags mørke på samme måte som før vi var født (!). Hadde det ikke vært for at jeg kjente til min egen eksistens som et slags bevis, ville jeg uten tvil trodd at det nettopp var slik.
La oss se det på en annen (til tider humoristisk) måte: Hvor skadet må Svenn bli før han bare er en kjøttklump med bein i? La oss si jeg blir påkjørt av en bil:
Tilfelle 1 Jeg blir litt skadet. Hjernen min mister abstraskt tenkning.
Tilfelle 2 Jeg blir ganske skadet. Hjernen min mister sin hukommelse.
Tilfelle 3 Jeg blir hardt skadet. Mister evne til tolke hva jeg ser, hukommelse og muligheten til å kommunisere.
Tilfelle 4, 5, 6 osv...? Hvor går grensen for meg, fra å være et menneske - et liv - til et ikke-liv som kan sammenliknes med en vanlig maskin? Og er det egentlig noen forskjell mellom mennesker og dyr?
Konklusjonen blir at enten er vi kompliserte datamaskiner som kun tror at vi er. Eller så foreligger det, som i hvert fall jeg håper, en fortsatt uoppdaget egenskap ved selve begrepet liv. Om førstnevnte stemmer, er det i så fall like tragisk når datamaskinen min kræsjer som når et barn i Afrika dør av sult. Og er ikke det trist, så vet ikke jeg.
Stikkord for videre tenkning:
- Kunstig intelligens
- Religion
- Funksjonshemmede mennesker
- Fremtidens respekt for liv
Kommentarer
| Fra: Stein |
03/09/2002 - 15:45
|
SRM, det er etter mitt skjønn to innfallsvinkler - jeg starter med favoritten min;
a) cogito ergo sum - jeg tenker altså er jeg (husker ikke om det er direkte sitat eller det jeg bare velger å huske av Descartes)
Dette er for meg både forbundet med livskvalitet, fordi det innebærer at jeg i prinsippet ikke lever lengre hvis jeg blir grønnsak og dermed burde noen trykke på den røde knappen på respiratoren. Og, det åpner også for at sjelen lever videre, for de som er tilhengere av sånt.
b) hjertet mitt slår - jeg lever med andre ord (i en eller annen form)
Alle med et hjerte som slår er i live og fortjener retten til å fortsette med det så lenge hjertet slår - naturlig eller kunstig.
Spørsmålet for meg er hvilket av disse alternativene er din innfallsvinkel for videre resonnement? |
|
| Fra: Ingvild |
18/09/2002 - 20:31
|
Hmmm....
Har du noen gang tenkt på dette med datamaskiner?
Tok vi utgangspunkt i hvordan vi selv funker, (0 - 1 - 0 - 1 --> nerver som enten fyrer eller ikke, det finnes ingen mellomting) eller fant vi ut etterpå at systemet vårt lignet det vi hadde konstruert? |
|
| Fra: ScarFace |
06/10/2002 - 16:15
|
| ok jeg må innrømme at jeg fårstår ikke en dritt av det som står her...takk. |
|
| Fra: srm |
19/11/2002 - 01:20
|
Stein: Det må definitivt være, selv om du kanskje var litt ledene i spørsmålet ditt, alternativ A. Og det oppsummerer problemstillingen min på en god måte, selv om de kun tar for seg ytterpunktene og ikke de mer (for de det ikke gjelder) vanskelige mellomfasene.
Take care! |
|
| Fra: srm |
19/11/2002 - 01:40
|
Ingvild: Preget av faget "digitalteknikk" ved NTNU kan man sikkert komme opp med en god begrunnelse om hvorfor transistorer, forgjengeren til microprosessorer, kun kan tenke 0 eller 1.
Likevel er jeg helt enig - vi skal ikke utelukke at vi ikke klarer å se utenfor våre egne rammer, klarer å kue våre egne begrensninger eller mer eller mindre ubevisst forsker i retning av egen indre logikk. Det er da jeg fortsetter:
- Dersom vi klarer å utvikle mer intelligente vesener eller utgaver av oss selv: Vil vi ha guts til å tro på den kunnskap de tilfører oss, selv om den skulle vise seg å virke absurd? Kanskje lettere innenfor teknologi enn etikk, dog. (Blir nærmest som Huleboer-historien fra exphil)
- Hvis det for øvrig er slik at vår egen psykologi i meget stor grad setter begrensninger for egne muligheter innen forskning (det kan vi jo strengt tatt ikke vite), så betyr vel det igjen at de største oppdagelsene fremover vil bli gjort ved rene tilfeldigheter og ikke som følge av bevisst retningsorientert forskning (wow, hørtes det bra ut eller?). |
|
| Fra: deckoy |
04/01/2003 - 17:58
|
er det bevis for at vi eksisterer i det heile. kansje det heile er ein illusjon.
kan vere vi kom til for underholdning for noke høgare oppe.
meininga med live er å ikkje kaste det bort på domme spørsmål.
|
|
| Fra: Tora G. Fredriksen |
12/02/2005 - 19:37
|
| Fint at noen tenker på alle de som jobber nesten gratis på kaffe-plantasjene synes jeg! Bra jobba gutter! |
|
| Fra: Valkyrien |
20/04/2005 - 15:40
|
| Ikke helt dumt det der. Selv en heks som meg kan skjønne noe av det |
|
| Fra: Kaktus |
12/03/2006 - 04:17
|
| Ser i fysikkboka at kvarkerer de minte faste stoff som finnes, min konklusjon er at det vi kaller sjelen eller auraen eller spøkelser eller hva vi ikke ellerskan forklare bygd opp av slike kvarker jeg mener at disse kvarkene kommer fra sola og at det er de som bygger opp intelligensen. Den biologiske og den intelligente evolusjonen har forskjellig fart men intelligensen har tatt kjøttet igjen. |
|
| Fra: Freddy |
06/05/2007 - 23:35
|
Det er trist at så mange stiller seg negativt til denne typen tenking, fordi den ødelegger deres syn på hvordan mennesket er et mirakel og utvalgt.
Jeg støtter teorien om at hjernen tenker, derfor er vi. Men hjernen er en avansert fysisk reaksjon som vi utvikler etter hvordan den er beskrevet i vårt DNA. Derfor er hjernen vår også \"unik\". Vi tenker nok mest sannsynlig ved en avansert kobling av nerver som som enten er på eller av. Kanskje også mellomting for å gjøre den enda mer effektiv (les flere kombinasjoner). Men akkurat dette er ikke relevant. Vår hjerne er så avansert at vi faktisk kan gruble over ting som dette. Den gir oss faktisk den illusjon av at vi har en fri vilje. Jeg er med andre ord MEG. Noe veldig spesiellt noe, og min psykologi tvinger meg til å tro jeg ikke er en slags datamaskin. Men desverre, så er det nok mest sannsynlig at vi alle er en slags \"datamaskiner\". Vi vil nok bare aldri klare å innse dette. Det er derfor vi også er så livsredde for å tukle med DNA. Tenk om vi lagde noen som var mer intelligente enn oss? skummelt. Dette må forbys, dette kan jo ødelegge for oss dumme, ja, tenk om verdenskriser blir løst!! Når vi ser litt på det, er hjernen vår veldig flink til å beskytte seg selv, tross alt. |
|
Legg inn en melding du også!
5874 har lest artikkelen siden 01/08/2002
Skrevet av Svenn Richard Mathisen /
|
|
 |