 |

Skrivebordet:
Mitt liv
Om hovedpersonen
Svenns skrivebord
Militæret, Hysnes 99/00
#nattogdag
Russen 1999
Work: SRM Consult
Grønnsaksstoff
Buss - Hva med det?
Ole Brumm siden min
Mine flotte tegninger
Trim hjernen din
Hjemmespikka mp3'er
Hjemmespikka progs
Edderkopp-sida
Reklamefilmer
Otto på ville veier!
Nerde- og skoleting
Fra Bell til Internett
Forbudte bøker
WinGate - oppsett
Internett Relay Chat
Misc
Daria Date
Daria SMS
Svenns skoleside
The Gathering'98
Ostehøvel Partiet!
Rettetasten
Lenker
Eksterne srm-tjenester
Paragrafen.no
Konkursrådet
KonkursBørsen
Propaganda
Svenn sin skoleside
SRM Publish, en PHP basert publiseringsløsning
|
Lite sinn - stort brøl
For cirka 140.000 år siden regner man med at menneskene fikk den hjernen de i dag har. Om tallet stemmer eller ikke, vil jeg ikke uten videre skrive under på. Spesielt ikke tatt i betraktning at verden generelt med alle sine arter har benyttet millioner av år med prøving og feiling for å komme dit den er i dag.
140.000 år er uten tvil mange år. Selv lever vi som kjent tidsmessig etter en eventyrbok som tar utgangspunkt i år 0, dvs. for 2002 år siden. Selv dette er så lenge siden at vi på ingen måte kan si noe sikkert om hva som skjedde på den tiden. Så hvorfor henge seg opp i at hjernen vi tenker med i dag ble til for rundt 140.000 år siden?
Jo, fordi samfunnet rundt har tross alt utviklet seg en god del. Teknikk, vitenskap og samfunnet for øvrig har i stor grad utviklet seg i takt med tiden og - hjernen har sovet i timen! Den har nemlig stått så og si stille. Den er fremdeles et helt vanlig steinaldersinn.
Problemet er at samfunnet vi lever i ikke gjenspeiler hvordan vi egentlig ønsker å leve. Eller rettere sagt hvordan hjernen vår ønsker å leve. Det er derfor vi har så mange ugjennomtenkte handlinger, et umettelig begjær, rare festivaler, primitive følelser og slitsomme nykker. Det er ikke rart det klikker litt i blant. Det er ikke rart det blir drap, skilsmisser, utroskap, krig og annet krøll her i verden. Vi er tross alt skapt for å kle oss nakne og løpe rundt utpå savannen sammen med rovdyr og andre kryp.
Sokrates begynte godt før 450-tallet f.kr å tenke på hva som var rett og galt, men var selvsagt ikke den første til å gjøre akkurat det. Over 2600 år senere vet vi fremdeles ikke hva som er rett og galt. Hjernen stiller oss hele tiden et og annet puss. "Den som på handlingstiden var psykotisk eller bevisstløs straffes ikke," sier Loven. At man ikke er tilregnelig i gjerningsøyeblikket betyr egentlig at man et lite øyeblikk glemte at man slett ikke stod naken utpå en savanne og lekte dyr, men heller var et stakkars individ i år 2002 hvor vannhullet er byttet ut med en kaffebar og eslet er forvandlet til en Saab 900. Da er det ikke rart det klikker litt.
Man skal ikke se bort i fra at det er vi mannfolk som ligger naturen nærmest. Eller mer korrekt: Det er lettere å se at vi ligger naturen nærmest. Fordi egentlig har vi bare lyst til å klø oss litt på balla, brøle litt, drekke øl og ha oss med et (eller flere) hokjønn. Jeg sier som Seinfeld: "Hvorfor tror dere vi egentlig bygger enorme bygninger, utvikler raske biler, kriger og reiser til månen og tilbake? For å imponere damene, vel!" Det kaller jeg et stort brøl. Og en primitiv hjerne.
Kommentarer
Fra: rior |
28/07/2002 - 18:22
|
Fint det, Svenn Richard. |
|
Fra: srm |
29/07/2002 - 01:37
|
Tusen takk, Terje. Du er en fin fyr. |
|
Legg inn en melding du også!
6583 har lest artikkelen siden 28/07/2002 Skrevet av Svenn Richard Mathisen /
|
|

 |