srm

srm

  Skrivebordet:
 - NRKs lisensavgift
 - Jeg, en stakkars kaffenyter
 - Litt truffet
 - Kort om aksjemarkedet
 - Ung og liberal = uintelligent?
 - Resirkulasjon av tankespinn
 - Religionsparadoks og høyere makter
 - Hvor levende er du?
 - Lite sinn - stort brøl
 - Kinderegg til glede og besvær
 - MailShell.com
 - NTNU-studenter har laget spill!
 - Internett og demokrati
 - En akselererende språkutvikling
 - Rulletrapper
 - Jeg tror ikke
 - www.srm.no
 - Positiv kjempeorgasme
 - Vaskemaskin
 - Gull
 - Lille søte kanin
 - Hjelp meg fra Internett
 - Doboka
 - Dimme, dimme!
 - Livets tilfeldigheter
 - WebCams
 - Death Rally
 - Pulp Fiction
 - Hvordan lage musikk?
 - Jogeir Liljedahl
 - 80-tallet
 - Sol, mobiltelefoner og Rayban
 - Du skal ikke plage andre
 - Religion i samfunnet.
 - Geografiboka
 - Aqua-Lene
 - Da poteter ikke lenger var 'in
 - Bil og båt
 - IRC, måker, mp3
 - Alt var mye bedre før
 - Kittekattdritt
 - I nattens mulm
 - De pinlige sekundene
 - De rare kulene
 - Været
 - Farvel 1998.
 - Utelivet som nerd
 - Sol etter regn
 - Plystring

  Mest lest:
 - Hvordan lage musikk?
 - 80-tallet
 - Aqua-Lene
 - Death Rally
 - Internett og demokrati

  Minst lest:
 - MailShell.com
 - www.srm.no
 - Lite sinn - stort brøl
 - Da poteter ikke lenger var 'in
 - Farvel 1998.

Mitt liv

  Om hovedpersonen
  Svenns skrivebord
  Militret, Hysnes 99/00
  #nattogdag
  Russen 1999
  Work: SRM Consult

Grnnsaksstoff

  Buss - Hva med det?
  Ole Brumm siden min
  Mine flotte tegninger
  Trim hjernen din
  Hjemmespikka mp3'er
  Hjemmespikka progs
  Edderkopp-sida
  Reklamefilmer
  Otto p ville veier!

Nerde- og skoleting

  Fra Bell til Internett
  Forbudte bker
  WinGate - oppsett
  Internett Relay Chat

Misc

  Daria Date
  Daria SMS
  Svenns skoleside
  The Gathering'98
  Ostehvel Partiet!
  Rettetasten
  Lenker

Eksterne srm-tjenester

  Paragrafen.no
  Konkursrdet
  KonkursBrsen
  Propaganda
  Svenn sin skoleside
  SRM Publish, en PHP basert publiseringslsning



Internett og demokrati


EXS002

Internett og demokrati
(Organisasjon, medvirkning og teknologi)

”Utviklingen av internett er sannsynligvis et av vår tids viktigste kommunikasjonsteknologiske endringer. Mange regner med at internett kan komme til å bidra til en økt demokratisering både på nasjonale plan og i internasjonale spørsmål. Andre er mer kritiske til internett som kommunikasjonsmedium ved at det øker muligheten for kontroll, overvåking og manipulasjon, samt at den følte deltakelsen på internett ikke nødvendigvis er reell.

Presenter kort én eller flere anvendelser (websider, epostaksjoner, stemmegivning på nettet, eller lignende) av internett. Bruk teori fra forelesninger og pensum i OMT (organisasjon/medvirkning/teknologi) og drøft på bakgrunn av dette forholdet mellom internett og demokrati. ”





1. Innledning

Media, som historisk sett inntil nylig bestod av aviser, TV og radio og til dels bøker, har lenge vært sett på som den fjerde statsmakt. Siden midten av 90-tallet ble Internett med sine tekniske muligheter presentert for store mengder mennesker og ble etter hvert benyttet som en naturlig del av mediebildet. I tillegg byr mediet på nye muligheter: Mens de tradisjonelle mediene i stor grad består av monologisk kommunikasjon, kan nettet med dets funksjonalitet i mye større grad også tilby dialogisk kommunikasjon.

Demokrati er i dag et ord som vekker ubetinget positive assosiasjoner. I oppgaven defineres ”demokrati” som et beslutningssystem der makten ligger hos folket, der ytrings- og organisasjonsfrihet råder og hvor tilgangen til alternative informasjonskilder er til stedet. ”Media” defineres i oppgaven som en bransje som produserer objektiv informasjon, og hvor mediemangfold og god spredning av eierskap råder. Media benyttes i så måte som en redaksjonell motpol til organisasjoner og privatpersoner som ofte har en målrettet oppgave.

Jeg skal kort gå inn på hvordan demokratiet oppstod og med hvilke forskjeller det innebar sett i forhold til dagens form for demokrati. En hel del nye muligheter reiser seg sammen med den nye teknologien og det samme gjør problemstillingene. Som med begrepet ”demokrati”, er det heller ingen enighet om hva som er rettferdig. Da Internett på sin side byr på mange nye former for ytring og styring, er det naturlig å ta for seg hvilke andre former for demokrati som potensielt lar seg etablere samt rettferdigheten disse representerer. Hvilke krav dette stiller til folket kommenteres i korte trekk. I hvilken grad fungerer kanalen som et gunstig kommunikasjonsmiddel? Henvender den seg til alle samfunnsgrupper og er sikkerheten ivaretatt? Er et demokrati bygget på Internetteknologiens premisser nødvendigvis det samme demokratiet som vi i dag kjenner? Hvor ligger i så fall forskjellene og hvilke fordeler og ulemper vil dette føre med seg?

Internetts mest populære tjeneste World Wide Web, ofte forkortet ned til WWW, blir også kort presentert. Bruk av denne tjenesten vil for de aller fleste være den mest naturlige inngangsporten til demokrati på Internett fordi den, i motsetning til andre tjenester på Internett, i sin gitte dynamiske form lett kan formes etter mange forskjellige behov. Her ser jeg på hvilke funksjoner som Internett i praksis kan støtte opp mot demokratiet og hvorvidt disse fungerer godt eller ei.

Til slutt ser jeg på sannsynligheten for at nettet kommer til å bli en viktig del av den demokratiske fremtiden. Likevel kommer jeg ikke frem til noe entydig svar på hvorvidt Internett kommer til å bli stående som en historisk milepæl i forhold til demokratiet. Det blir i så måte med å gi visse signaler om hvilke muligheter som forspeiles og hvordan disse kan endre demokratiets form.


2 Demokratiets opprinnelse og krav
2.1 Demokrati og rettferdighet

Demokrati står for oss som en ubetinget positiv terminologi hvor rettferdighet, likhet og ytringsfrihet står sentralt. Likevel er det vesentlige forskjeller mellom det demokratiet som ble formet i Athen årene 510 – 322 f.Kr (Knudsen, Virkelighet og vitenskap, s 224) og det demokratiet vi har i dag der ’demokrati’ er synonymt med et statsstyre og representativt styresett.

”Når det er spørsmål om å velge en person fremfor en annen i politiske poster, da er ikke medlemskap i en bestemt klasse som teller, men personens dyktighet. Ingen er holdt borte fra offentlig stilling på grunn av fattigdom,” uttalte Perikles (Thuckydides 1972: 145). I Athen benyttet man seg blant annet av loddtrekning for hvem det var som skulle besitte de offentlige stillingene og ga lønn til de som ble satt til oppgaven. Man så ikke på et system hvor man stilte til valg som rettferdig nok, da andre faktorer som for eksempel formue, sosial rang, veltalenhet og utseende kunne spille inn på resultatet.

Verdt å merke seg er at demokratiet i Athen kun gjaldt frie menn, det vil si menn som ikke var slaver. Ut i fra beretninger og antagelser om Athen utgjorde gruppen sannsynligvis bare ca. 15% (Knudsen, Virkelighet og vitenskap s. 226). I Athen var det for frie menn en sosial plikt å delta i den politiske debatten; man ble sett ned på om ikke. Høy grad av valgdeltakelse var dermed sikret. Athenerne praktiserte en form for direkte demokrati, hvor frie menn deltok på massemøter hvor man tok avgjørelser om byens fremtid. Om noen hadde en mening om noe var de i sin fulle rett til å ta taleretten og tale ut sin mening til resten av befolkningen. Andre eksempler på direkte demokrati er Paris-kommunen på 1700-tallet og Communeros i Spania på 1930


2.2 Krav til deltakelse

I dagens Norge, som i alle demokratiske samfunn, er det teoretisk sett systematiske variasjoner i valgdeltakelsen mellom ulike befolkningsgrupper. Spekulativt sett kan det være slik at det ved hvert valg er en like stor andel av f.eks. industriarbeidere som ikke deltar i valget (Pettersen, 1999). Om hjemmesittergruppen ikke utgjør noe tverrsnitt av den norske velgermassen, kan hjemmesittere da defineres som en ensartet gruppe?

En kan grovt dele inn i to perspektiver på politisk deltakelse og demokrati: Det første er deltakerperspektivet, hvor demokratiet har som mål å sikre alles medvirkning i politiske avgjørelser. Demokratiet er et middel til utvikling av de menneskelige egenskaper og deltakelse i beslutninger. Folkets makt ligger i medbestemmelsesrett over avgjørelser.

Hjemmesitting er i dette perspektivet den mest alvorlige trussel mot demokratiet, fordi den undergraver demokratiets legitimitet. Et styre av folket må innebære at folket vil styre. Det andre retningen er konkurranseperspektivet, der demokrati er et middel til å avgjøre elitekonkurranse ved flertallsavgjørelser og legitimere effektiv forvaltning. Deltakelse er deltakelse i valg. Folkets makt ligger i trusselen om å ikke velge eller gjenvelge en kandidat eller et parti.



2.3 Demokratisk beslutning synonymt med kvalitet?

At en avgjørelse er demokratisk, betyr ikke nødvendigvis at den er riktig. Det historiske eksemplet er Platons ledende spørsmål om hvem som skal styre et skip – den erfarne kapteinen eller et råd bestående av skipets mest populære menn. Med moderne øyne kan man se for seg en modell der borgerne ved hjelp av teknologi kan gi sin stemme direkte – også ved behandling av enkeltsaker. Dette vil mest sannsynlig slå positivt ut ved å skape større politisk engasjement i befolkningen. Store skiller mellom politikerne og folket vil kunne viskes ut og demokratiet leve ut sin opprinnelige form.

En dreining mot et mer direkte digitalt demokrati vil også ha uheldige virkninger. Eksempel kan være at de fleste mennesker i samfunnet kan tenke seg økt personlig forbruk, men også mindre forurensning. Det samme kan tenkes om skatte- og avgiftsregler. Det blir en slags kamp mellom individualisme og fellesskapets beste.

Dessuten kan det oppstå problemer med langsiktighet i politikken. Et politisk vedtak burde ideelt sett stå som en retningslinje mer enn bare noen år. Det kan fort oppfattes som et kakofonisk meningsmarked hvor ingen ved bedre enn andre. Et samfunn som stadig skifter mål for sin politikk vil virke usikkert både for borgerne og resten av verdenssamfunnet.


3 Demokrati, Internett og fremtiden
3.1 World Wide Web og teknologideterminisme

World Wide Web (WWW) er klart den mest populære og kommersielle tjenesten på Internett. Det er denne tjenesten flest kjenner til. WWW bygger på et skriptingspråk ved navn HyperText Markup Language (HTML), et språk som Tim Berners-Lee begynte å utvikle i 1989 og frem til 1991 da andre aktører tok over (The Great Idea Finder).

Språket Tim Bernes-Lee jobbet med hadde to hovedformål: Utvikle et enkelt konsept for formatering av tekst, og muliggjøre enkel navigasjon mellom flere dokumenter ved bruk av lenker. En lenke består av en beskrivelse man kan klikke på og en peker/adresse til dokumentet man ønsker å få frem.

Etter hvert som tiden går og både utviklere og brukere til stadighet blir mer fortrolige med teknologien, utvikler bruken av WWW seg betraktelig. Mens man opprinnelig stort sett nøyde seg med å søke i store mengder informasjon og benytte nettet som et eneste stort oppslagsverk, er bruken i dag langt mer omfattende. Dette fordi applikasjoner, eller programmer, i stor grad knyttes opp mot mediet WWW.

Dette byr på mange nye muligheter innenfor stemmegivning, publisering av informasjon, oppdatering av databaser, kjøp og salg, automatisk spredning av informasjon med mer. Nettbank er et eksempel på forholdsvis avansert bruk av Internett der økonomi og WWW knyttes sammen og dermed dekker behovet for å gå til banken for å betale regninger, aksjekjøp, opptak av lån osv.


3.2 Internett og demokrati i praksis

Hvordan burde en modell for demokrati på Internett utformes? De fleste tenker nok i første rekke på at de vanlige valgurnene blir erstattet med datamaskiner tilknyttet Internett. I så måte er konseptet fremdeles kun på forsøkstadiet med sterkt varierte resultater. I delstaten Alaska opplevde man januar 2000 at bare 35 av 4500 valgte å stemme på Internett, mens i Arizona økte antall stemmer på Internett fra et valg til et annet med 622% (Guardian, 2000).

Under avsnittet ”World Wide Web” ble nettbank benyttet som et eksempel på avansert bruk. Kravet til sikkerheten er høy, brukervennligheten skal være god og systemet skal totalt sett by på flere fordeler enn ulemper for brukeren. Tilsvarende kriterier kan man også tenke seg burde settes til et system som tillater stemmegivning på Internett. I så fall vil muligheten for en økt dreining mot et direkte demokrati etter Athens modell være tilstedet.

Fremdeles er det langt igjen til at nettet vil utgjøre majoriteten av stemmegivningen, da kun 2,6 av landets 4,5 millioner innbyggere har tilgang til Internett hjemme (Norsk Gallup, mars 2002). Og fordi denne gruppen ikke utgjør noe tverrsnitt av befolkningen kan man se langt etter en total erstatning av dagens praksis for stemmegivning. Man kan likevel regne med at mulighet for stemmegivning via Internett vil være tilstedet innen få år, da vi i stadig større grad blir vant med Internett som verktøy da for eksempel selvangivelser, banktjenester, momsoppgaver, lønnsoppgaver og andre innrapporteringer allerede i dag skjer via nett.

Imidlertid viser Internetts demokratiske sider seg gjeldene på langt flere områder enn kun stemmegivning. Demokrati som begrep omfavner gjerne også ytringsfrihet. Internett som medium tillater sådan teoretisk sett hvem som med middels IT-kunnskap å publisere sine meninger på Internett, enten via diskusjonsforum, egne websider, e-post eller annet. Man slipper dermed å måtte slåss om spalteplass i TV-, radio eller aviser. Alle former for sensur faller i stor grad dermed også bort. En slik unik mulighet har i Norge gått forholdsvis upåaktet hen, mens myndigheter i andre udemokratiske ser på muligheten som et problem.

Ofte er det slik at både fagfolk og lekfolk benytter seg av media når de selv ønsker å belyse en sak. Enten ved at de lar en journalist bearbeide sakens innhold til en passende form eller ved at de selv skriver et leserbrev. Til eksempel kan man vise til domstolen som i økende grad publiserer dommer og sammendrag på Internett og er i mange sammenhenger dermed et supplement, eller til og med erstatning, for andre medier. Aviser tillater seg som oftest å kutte ned og i verste fall skrive om leserinnlegget. Dessuten vil en journalist naturlig nok ha problemer med å gjengi en sak helt korrekt. Ved at Internett nå gir muligheten til å publisere ubegrenset mengder tekst, gir man folk muligheten å lettere henvende seg direkte til andre mennesker uten å måtte gå gjennom et type godkjennelsesprosess som både kan ha begrensende og kommersielle aspekt.


I 1996 var ingen av landets 435 kommuner å finne på internett. Nå har 316 kommuner egne nettsider, mens bare 15 ikke er å nå på e-post.” (NTB, 01.08.01) 1. juni 2000 var 90% av alle statlige etater representert på Internett. Selv om mange av kommunene er meget gode på innhold og enkel presentasjon av sine tjenester, er det langt færre som satser tungt med hyppig oppdatert informasjon eller som har diskusjonsforum tilgjengelig og i bruk på sine nettsider. Mye tyder likevel at mange av kommunene er på trappene til å ta steget helt ut. Hos de kommuner som har diskusjonsforum på sine hjemmesider er innleggene av meget god innholdsmessig  kvalitet. Det later til at brukerne syntes det er en god plass for å ytre sine meninger om lokalpolitikken og søke kunnskap blant likesinnede. Sokrates mente dialogen var ufravikelig i sin natur og at den gav kunnskap og innsikt. Politiske diskusjoner på kommunenes hjemmesider eller tilsvarende er uansett en nyttig demokratisk aspekt av nettbruk.

Ved siden av diskusjonsforum eksisterer også muligheten for chat. Chat forekommer i mange forskjellige utgaver, men felles for dem alle er konseptet der brukere skriftlig kommuniserer direkte og i samme øyeblikk med hverandre. En slik form for kommunikasjon gir hyppigere hastighet på en debatt, men kan være fattigere på innhold da debattantene ikke har god tid til å tenke seg om og dermed heller ikke kan komme med optimale argumenter. Chat ligger nærmere den vanlige muntlige samtalen enn diskusjonsforum.

En helt annen demokratisk side ved Internett viser seg også gjeldene. Doktorgradsstipendiat Tommy Tranvik presiserer:”Internett bærer i seg kimen til stor politisk oppslutning om enkeltsaker. Baksiden av medaljen er at det politiske liv i høyere grad vil være preget av populistiske enkeltsaker. Det er sakene som setter følelsene i sving som vil få oppmerksomhet og tilslutning. Visjonene og helhetssynet på politikk og målrettet politisk arbeid for systemskifter eller systembevaringer som partiene representerer i dag vil måtte vike til fordel for det som her viktig her og nå!” (Manum, 02.06.2000). Et godt eksempel på Tranviks påstand er nettstedet www.jatilrabatt.no der Natur og Ungdom, Elevorganisasjonen, Studentenes Landforbund og Norsk Studentunion sammen aksjonerer mot manglende finansiering av studentrabatt hos NSB. Ved hjelp av e-post-, chat- og webkampanjer samlet man på meget kort tid over 13000 ”underskrifter”. Tidligere har nettbrukere gått til tilsvarende aksjoner da Telenor økte kostnadene for bruk av Internett.


3.3 Digital politisk arena – en god arena?

"Det typiske for avanserte samfunn er ikke så mye det motsatte av rettferdighet, sannhet og medfølelse, men språksituasjoner som opererer med ett annet register enn ansikt-til-ansikt, kontekstavhengige samtaler eller ideelle talesituasjoner. Det teoretisk/politiske problemet i dag er ikke å forstå betingelsene for ytringsfrihet, men å gjøre rede for måten aktuelle talesituasjoner inneholder autoritetsstrukturer og potensialet for endring. ...Hvis konkurrerende språk skal vokse frem i dag, må de gjøre det i TV- reklamens, databasens, datamaskinens, satellittens kontekst, ikke i en kultur med ansikt-til-ansikt samtaler og rasjonell debatt" (Poster 1990, side 80).

Poster hevder at nettets karakter sprenger etablerte definisjoner på offentlighet og demokrati. Internett bringer med seg en fattigere utgave av den opprinnelige kommunikasjonen. Knyttet til dette endres også mottakerens posisjon. Forholdet mellom mennesker og innholdet, teknologi og kultur endres slik at grensene viskes ut. Internett er i så måte mer å sammenligne med noe menneskelig enn med noe teknisk. Av den grunn nytter det ikke lenger å snakke om sosiale konsekvenser av teknologi, fordi teknologi og sosialitet er i praksis meget sammensatt. Internett setter i gang, og er samtidig en del av nye former for sosial samhandling og nye former for demokratisk praksis.

Sammen med denne nye formen for demokrati Internett representerer settes det samtidig nye spilleregler for kommunikasjon. Stort sett vil skriftspråket være det viktigste for nettbaserte meningsytringer. Terje Rasmussen skriver: ”Det handler om å bedømme tekster på et ytterst generelt nivå ut fra et distanserende, overgripende perspektiv. Det handler ikke om å lese, studere eller se, men om å registrere, om å la sin indre sensor fare over tekstene som informasjonsstykker. Meningstilegnelsen vil basere seg enda mer på genre- eller designnivå, sekundært på innholdsnivå. Eller: Nivåforskjellene viskes ytterligere ut.” (Rasmussen, 1997).

Selv om mange hevder at skriftlig debatt i større grad stiller saken i fokus fremfor for eksempel veltalenhet og utseende, er det fremdeles mange som mener at også nettet i fremtiden vil favorisere de bemidlede grupper i samfunnet. Dette fordi man ved midler lettere kan forme både språk og visuelt utseende ved hjelp av ekspertise på området. Dessuten øker mengden av informasjon voldsomt i forhold til den tid den enkelte har til rådighet, hvilket også vil favorisere det etablerte fordi de i utgangspunktet er mer anerkjente.

Et annet perspektiv med hensyn på store mengder informasjon vil være minoriteters muligheter til å vise seg frem; det vil si bli funnet og lest av nettets brukere. Mens en redaksjon kan vise til flere sider av en sak til tross for at majoriteten av leserne har gjort opp sin mening, vil det på nettet være langt vanskeligere å gjøre opp en mening på grunnlag av informasjonen man finner – nettopp fordi innholdet ikke er lagt opp med hensyn på mangfold, objektivitet og journalistisk integritet.


3.4 Sensur og lovgivning – mulig å håndheve?

Demokrati går hånd i hånd med kravet om ytringsfrihet. Ytringsfrihet er også en del av FNs menneskerettighetserklæring. Likevel er det i Norsk Lov satt grenser for hva som ikke kan ytres: ”Med bøter eller fengsel inntil 2 år straffes den som ved uttalelse eller annen meddelelse som framsettes offentlig eller på annen måte spres blant allmennheten, truer, forhåner eller utsetter for hat, forfølgelse eller ringeakt en person eller en gruppe av personer på grunn av deres trosbekjennelse, rase, hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse.” (Straffelovens § 135a). I tillegg kommer opphavsretteigsbeskyttet materiale som bøker, musikk og film.

Straffelovens § 135a sett i sammenheng med Internett og demokrati settes således i en vanskelig regulerbar posisjon da det på Internett ikke finnes landegrenser. Informasjonen kan lagres hvor som helst i verden noe som gir nesten fritt spillerom for hvilken som helst propaganda. For det vil mest sannsynlig alltid være aktører i mindre regulerte samfunn som ser profitt i å tilby informasjon som i andre nasjoner regnes som ulovlige. Motsatt kan også Norge være en oase for illegalt innhold sett i forhold til andre myndigheters regelverk.


3.5 Teknologideterminisme og fremtiden

Selv om det i dag er WWW med sine tjenester som i dag regnes for den mest naturlige kanalen for søk og publisering av informasjon, er det vanskelig å spå om WWW også i fremtiden kommer til å stå like sterkt som i dag. Det råder ingen overordnet teknologideterminisme på området.

”Not only will the emerging technologies of communication make possible new forms of association and political discourse, they will also unleash strong forces for political change” (Arterton, 1991)

Hvilken retning teknologien vil ta og hvilke løsninger som med tiden vil bli benyttet lar seg vanskelig peke ut på forhånd. Bruk av teknologi på Internett har hittil i nettets relativt korte historie vist seg å være meget kommersielt benyttet, men overraskende lite kommersielt styrt i valg av teknologi. De fleste grunntjenester som WWW, chat, e-post med flere har bestått av åpen kildekode med ingen spesiell eier, hvilket har virket styrkende på nettets troverdighet som et objektivt verktøy for formidling av informasjon.

Forholdet mellom Internett og demokrati i dag kan ikke sies å ha vært viktig for demokratiet, men hva med fremtiden? En hel rekke ubenyttede muligheter ligger uprøvd, ikke minst ettersom nettets kapasitet stadig øker.

Videokonferanser med debatterende lokalpolitikere, sentralpolitikere som i sin valgkamp taler til ett og ett fylke via Internett – bare fantasien setter grenser. Fordelen med videokonferanser på Internett er at samme prinsipp for hva spalteplass for tekst angår også gjelder for video. Det vil være plass til alt – uansett viktigheten av en politisk sak.


3.6 Digitalt demokrati – et sikkert samfunn?

Både næringsliv og offentlig forvaltning gjør flittig bruk av Internett enten det er e-post eller overføring av større datafiler. Bruken av nettet er ofte så enkel i sin natur at de færreste tar seg tid til å tenke over hvordan teknologien er bygget opp. Digitalt demokrati reiser også spørsmålet om sikkerhet. Blir et samfunn mer sårbart ved benyttelse av Internett?

I dag er de datakriminelle delt opp i tre grupper: Scriptkiddies, profesjonelle og organisasjoner. Scriptkiddies tar i bruk andres destruktive programvare, men vet selv sjelden hvordan denne egentlig fungerer. Profesjonelle besitter meget høy datakompetanse og utvikler ofte ondartet programvare. Organisasjoner er en større gruppe mennesker med felles mål, gjerne med røtter i det politiske, religiøse eller rene kriminelle mafianettverk.

De tre gruppene representerer alle de essensielle farene bruk av Internett: Endring av identitet, hindre andre brukere adgang til lovlige tjenester (DOS), innbrudd (manipulering, fjerning eller stjeling av innhold), avlytting, opprettelse av virus/ormer/trojanske hester og rene økonomiske bedragerier. Verst er kanskje ormer som sprer seg via e-post og som videresender dokumenter til tilfeldige kontaktpersoner i folks adresselister.

Kåre Willoch, leder i Sårbarhetsutvalget: ”Datasystemer er midt i blinken som ny risikokilde. Datateknologi gir impulser til videre fremgang i verden, og fremstiller løfter om løsninger til alle tenkelige problemer - men også for terrorister” (Sivertsen, 2002).Willoch peker videre på problemet med kravene til tempo som settes ved realisering av IT-prosjekter også setter sikkerheten i fare fordi tiden som går til betatesting og sikring av programvare ofte blir minimal. Han mener det er et generelt problem med sikkerhetsfokusen hos bedrifter og at dette har grobunn i kortsiktige økonomiske hensyn.

Politiske organisasjoner, privatpersoner eller statsmakter som representerer et demokrati på Internett vil lide under den generelle sikkerheten nettet representerer. Selv med avansert kryptering, gode brannvegger og antivirusprogramvare vil det begås menneskelige tabber som igjen fører til at informasjon kommer på avveie. Utro ansatte vil utgjøre en trussel. Det skal ikke mye til å kopiere en hel database eller en hel del filer for så å benytte informasjonen til egen vinning.


4. Konklusjon

Dagens form for demokrati kan Internett på ingen måte ta noen del av æren for – til det er teknologien for ung. Fordi Internett på meget kort tid har etablert seg som et naturlig verktøy blant større deler i befolkningen, kan det på sikt likevel bety at spillereglene for hvordan vårt demokrati fungerer endres. Ikke minst når det gjelder grunnlaget til våre beslutninger.

Sannsynligvis vil samfunnet i større grad dele seg i to; en del som behersker bruk av teknologien til det fulle og som tar viktige avgjørelser på grunnlag av informasjonen de finner på Internett og en annen del som fremdeles kommer til å benytte seg av de hittil mest vanlige mediekanalene. Det har vist seg at Internett i større grad klarer å promotere enkeltsaker i motsetning til en helhetlig politikk. Enkelte har derfor spådd de politiske partier en laber fremtid. Ikke fordi de unge ikke interesserer seg for politikk, tvert imot, men fordi de er mer opptatt av enkeltsaker enn helhetlig politikk.

De politiske partier vil også i fremtiden ha liv laga, men de må bli flinkere til å selge sin politikk mer målrettet. De er i fremtiden i større grad presset til å debattere saker på et mer lokalt nivå da teknologien tillater ubegrenset mengde spalteplass enten det er snakk om tekst, bilder eller video. Politiske partier med god infrastruktur og bred teknologisk flate mot publikum vil derfor stå sterkere enn sine konkurrenter. De vil dermed til en viss grad på godt og vondt måtte leve under teknologideterminismens makt.

Internett er et effektivt redskap til et mer aktivt demokrati, større politiske deltagelse og økt innsyn, åpenhet og dialog med befolkningen. Om digitalt demokrati noen gang vil bli innført til det fulle er ikke bare avhengig av sikkerhet, men også krav til hurtighet og effektivitet. I fremtiden blir man mest sannsynlig stilt ovenfor en slags godtatt risiko med bruk av Internett, enten det gjelder politiske beslutninger eller annen konfidensiell og sensitiv informasjon.

Fremtiden vil i praksis uansett bli et kompromiss mellom forskjellige former for teknologi og bruksmåter. Teknologi vil aldri bli mer enn et verktøy for kommunikasjon og aldri endre den grunnleggende ideen om demokrati, men vil endre plattformen for hvordan beslutninger blir tatt.




5. Kilder


Kommentarer


Fra: t. Ellen 21/05/2002 - 21:17

Jeg synes du er frisk i meningene dine, og det er tydelig at du "har greie på " faget. Interssant lesing! Men husk - det sosiale utenfor stueveggen er også viktig!

Fra: 666 24/03/2004 - 12:45

og halvbe norge har ikje internett haha

Fra: Helen 24/10/2004 - 08:08

Hei! Jeg fant denne artikkelen da jeg søkte på 'Internett og Demokrati'. Jeg skriver nemlig en thesis om nettopp dette.. sitter i Melbourne, Australia, så det er upraktisk at jeg valgte Norge som caseland, da.. men er nå en gang norsk.. Hypotesen min er: I am arguing that the converged media is opening up for a more direct way of democracy in Norway, as well as reducing the influence of the leading media players.

Jeg ville nå bare si at jeg synes artikkelen din var bra, jeg! Du er nok litt for bastant i dine konklusjoner, men du ga meg motivasjon (man blir lei nå man skal skrive 20.000 ord om det samme) og ideer også :)

Fra: Rocky 11/11/2004 - 10:09

Tusen takk! Dette hjalp mye.
:)

Fra: Morten 10/02/2005 - 14:44

HI! Jeg er student på Demokrati og rettigheter ved UIO, denne artikkelen er fra 2002 og du får mer og mer rett ser det ut til! ikke verst Amigo!

Fra: Kurt Magerøy 31/12/2007 - 12:02

Hei. Flott innlegg på skrivebordet ditt, ser att den har vert her en stund. Har opprettet en enkel hjemmeside http://www.sandoyfolk.info på min egen server hjemme i stua som inneholder mye av det samme temaet som er lagt inn her. Hjemmesiden er en oppfordring til innbyggerne av Sandøy Kommune til og starte et demokratisk forum for de som bor i kommunen. Dette innlegget er gjort i håp om at linken overfor skal forbedre søkeresultatene i søkemotorene. Har skrevet html koden selv og den er sansynligvis ikke særlig bra og er dårlig mat for google, men den får greie seg så lenge.

Fra: Mikkel testikel 21/05/2008 - 17:50

dette hjalp meg til tentamen en god del
tusen takk :)
Legg inn en melding du også!
Navn eller nick:
Mail (valgfritt):
Anti-spam, skriv abc til høyre:
Din kommentar:


15033 har lest artikkelen siden 05/05/2002
Skrevet av Svenn Richard Mathisen /