srm

srm

  Skrivebordet:
 - NRKs lisensavgift
 - Jeg, en stakkars kaffenyter
 - Litt truffet
 - Kort om aksjemarkedet
 - Ung og liberal = uintelligent?
 - Resirkulasjon av tankespinn
 - Religionsparadoks og høyere makter
 - Hvor levende er du?
 - Lite sinn - stort brøl
 - Kinderegg til glede og besvær
 - MailShell.com
 - NTNU-studenter har laget spill!
 - Internett og demokrati
 - En akselererende språkutvikling
 - Rulletrapper
 - Jeg tror ikke
 - www.srm.no
 - Positiv kjempeorgasme
 - Vaskemaskin
 - Gull
 - Lille søte kanin
 - Hjelp meg fra Internett
 - Doboka
 - Dimme, dimme!
 - Livets tilfeldigheter
 - WebCams
 - Death Rally
 - Pulp Fiction
 - Hvordan lage musikk?
 - Jogeir Liljedahl
 - 80-tallet
 - Sol, mobiltelefoner og Rayban
 - Du skal ikke plage andre
 - Religion i samfunnet.
 - Geografiboka
 - Aqua-Lene
 - Da poteter ikke lenger var 'in
 - Bil og båt
 - IRC, måker, mp3
 - Alt var mye bedre før
 - Kittekattdritt
 - I nattens mulm
 - De pinlige sekundene
 - De rare kulene
 - Været
 - Farvel 1998.
 - Utelivet som nerd
 - Sol etter regn
 - Plystring

  Mest lest:
 - Hvordan lage musikk?
 - 80-tallet
 - Aqua-Lene
 - Death Rally
 - Internett og demokrati

  Minst lest:
 - MailShell.com
 - www.srm.no
 - Lite sinn - stort brøl
 - Da poteter ikke lenger var 'in
 - Farvel 1998.

Mitt liv

  Om hovedpersonen
  Svenns skrivebord
  Militret, Hysnes 99/00
  #nattogdag
  Russen 1999
  Work: SRM Consult

Grnnsaksstoff

  Buss - Hva med det?
  Ole Brumm siden min
  Mine flotte tegninger
  Trim hjernen din
  Hjemmespikka mp3'er
  Hjemmespikka progs
  Edderkopp-sida
  Reklamefilmer
  Otto p ville veier!

Nerde- og skoleting

  Fra Bell til Internett
  Forbudte bker
  WinGate - oppsett
  Internett Relay Chat

Misc

  Daria Date
  Daria SMS
  Svenns skoleside
  The Gathering'98
  Ostehvel Partiet!
  Rettetasten
  Lenker

Eksterne srm-tjenester

  Paragrafen.no
  Konkursrdet
  KonkursBrsen
  Propaganda
  Svenn sin skoleside
  SRM Publish, en PHP basert publiseringslsning



Positiv kjempeorgasme


Aldri før har det vært lettere å stresse, gjerne samtidig som man sitter i en sofa. For det er 2001, ting skal skje, helst raskt! I hvert fall er det dette vi er blitt overbevist om. Gjerne mens vi satt – ja nettopp – i en sofa. Sist skrik er at til og med barn er stressa. Og syter og klager du ikke over mye å gjøre på jobben, da arbeider du ikke hardt nok. Du er en taper. Garantert.

Og vi er unge. Hele gjengen. Vise gamle menn er ikke lenger fullt så vise. Ikke fordi de er glemske, men fordi de skjønner ikke Internett, datamaskiner, mobiltelefoner, minidisker og andre tekniske duppeditter. De er rett og slett dumme. Nå er det ungdommen som har tatt over stafettpinnen. Media liker i hvert fall å fremstille det slik. Om de prøver å skape nyheter ut av ingenting eller virkelig forteller oss slik det er, vites ikke. Det ikke viktig. Det som er viktig, er at vi følger trender.

Dagbladet har fatta pointet, og slengt seg på trenden. Til stadighet kan man lese syltynn statistikk om hvordan vi har det eller hva vi driver med. ”Du handler for 87.000 i året, har sex 9 ganger i måneden, det går for tidlig for deg, kjæresten din får ikke orgasme, du har fyllenerver etter julebord, har ikke nok tid til familien og sliter med vinterdepresjoner minst fire ganger i året.”

Riktignok har slik statistikk verken løst problemene eller gjort situasjonen for folk flest bedre. Tvert imot; kjenner du seg ikke igjen i statistikken er så absolutt noe galt. Da sliter du seriøst. Da har du det ikke like bra som alle andre. Og har du det bedre, burde du i hvert fall ha dårlig samvittighet. Derfor har vi satt i gang reality-TV, slik at vi istedenfor å sammenlikne oss selv med statistikk kan sammenlikne oss selv med andre personer.

Konseptet er enkelt: Finn en gjeng vidt forskjellige mennesker som normalt sett aldri kunne ha vært en vennegjeng. Isoler dem inne på en bar, en øde øy, i en skoeske på Fornebu eller et annet sprøtt sted. Dytt på med alkohol eller unngå å gi dem mat slik at de gjør dumme ting. Mens dette pågår; film det hele og rediger det slik at publikum enten elsker eller hater deltakerne. Distribuer opptakene på TV og Internett.

Denne oppskriften har vist seg å gjøre det bra. Folk elsker å føle seg bedre enn andre mennesker. Bemerke deres feil og mangler. Menneskene er i utgangspunktet ikke så interessante. Men sett i en sammenheng blir de på mange måter det. For det hele handler vel i bunn og grunn om at seerne prøver å bli kjent med seg selv ved å sammenlikne seg med deltakerne?

Det som derimot er vanskelig, er å vite hvor man står. Altså du og jeg. Som personer. Som individer. Jostein Gaarder stilte verden spørsmålet ”Hvem er du?”. Det klarte han godt, men noe svar fikk vi ikke. Og det er på det punktet de fleste sliter. «Finne oss sjøl» som Finn Kalvik maser om. Den som ikke kjenner seg selv i år 2001 har identitetsproblemer. Identitet er viktig. For nå er det ikke ”vi, oss og vårt”, men ”jeg, meg og mitt”. Derfor må du vite hvem du er. Ellers sliter du.

Noen skal ha det til at samfunnet er komplisert og vanskelig å forstå. Slik føler ikke jeg det. I hvert fall ikke vanskeligere enn før. Jeg tror at maken til oversikt har vi neppe hatt på flere tiår. Journalister i fleng jobber på spreng med å finne feilskjær og pirk i systemet, statistikk samles i bøttevis, noen klikk på nettet og plutselig sitter du med ostehøvelens patentnummer og et bilde av familien Svartsrød som bor i en trang leilighet på Grünerløkka. Lurer du på hva kompisen din driver med, piper det en tekstmelding på telefonen hans ti sekunder seinere. Verre er det ikke.

Likevel er de fleste av oss forvirra. I hvert fall oss som er litt yngre. Ikke minst når det gjelder valg av utdanning, partnere, sosial omgangskrefts, klær, yrke, aviser og, vanvittig nok, mobiltelefoner. Med andre ord: Skrekkelig mye. Tidligere var livet bare en reise som kunne nytes. Man ble det far var. Var han tannlege, så var du dømt til å bli det samme. Var han lærer, så ble du søren meg det også. Hjemme satt mor og strikket tykke ullsokker. Da far kom hjem klokken fire, stod kjøttkaker og poteter klart på bordet. Sånn er det ikke lenger. Reform94. Grunnkurs. Lærlingplass. Høyskole. I dag veit ikke vi ungdommer hva vi skal bli. Vi er forvirra.

Forvirra til tross; i år 2001 har vi det bra. Vanvittig bra. Vi har faktisk det. Problemet er at ”bra” er blitt et krav og ”best” er et nytt mål. La oss ta for oss valg av partner. Før, for riktig lenge siden, var det ikke fullt så vanlig å skille seg. Man hadde det som regel fint og det var ikke så mye å sette fingeren på. Mannen tjente jo penger, barna kom til verden og familien trivdes i sitt selskap. Familien gikk bra, ja, nesten som en bedrift. For det var vel ingenting å klage på, alt i alt?

I år 2001 er alltid noe å klage på. Gresset skal til enhver tid være grønt og nyklipt. Ikke det? Er ikke partneren din et dyr i senga, spennende som en feriekatalog, romantisk som et stearinlys eller intellektuell, filosofisk og realiserende – ja, da har du et problem! Du må seriøst vurdere om forholdet er bra nok. Da må du føle på situasjonen. Du må lese flere blader.

I boken ”Syndere i sommersol” skildret Sigurd Hoel ungdommen sent i 1920-årene. De hadde et liberalt selvbilde og følte seg som en frigjort generasjon uten fordommer og hat. De så på seg selv som grensesprengende. Så grensesprengende at de sannsynligvis satte en ny standard i hva forholdet mann-kvinne angår. Og det gjorde de sikkert. Det skal jeg så absolutt verken prøve å motsi eller drøfte. Det jeg derimot prøver å si, er at standarden de da satte, er flyttet minst ti hakk siden sist.

For hvis man hadde sex før ekteskapet, giftet seg med drømmemannen eller lot flørtingen være intens, var man liberal. Dette er i dag en selvfølge. Noe vi ler og rister på hodet av. For vi har kommet lenger. Mye lenger. Vi har sett American Beauty som avslører den klassiske familiefasade, vi vet at mennesker ikke er ment å være monogame, at en forelskelse (dersom vi ikke fornyer den) umulig kan vare mer enn to år. Vi vet at mannen tenker på sex hele tiden og kvinner nesten likeså.

Hundrevis av artikler om kvinnens underliv, klitoris, punkter er blitt lest og fordøyd. Det er ingen hemmeligheter. Det er ingen grunn til å ikke få orgasme. Og gjør vi likevel ikke det, er det noe galt. I så fall er det rett på orgasmekurs. Før, da man før fikk orgasme, var det kult og frekt. I dag er det en morsom greie og nesten for et krav å regne. Siste skrik er at man kan operere inn en brikke i ryggraden og kontrollere orgasmene med en fjernkontroll.

For det er ikke noe høytidelig eller hellig rundt sex. Sex er humor og begjær. Alle lager humor ut av sex. Alt fra den liksom-konservative lørdagsunderholdningen på NRK til TV-serier, lærere, prester og kollegane på jobben. Ler du ikke av vitsene til Thomas Giertsen om å dra til Thailand er du en utrendy kjip’ing. En utstøtt. Selv om du har hørt morsomheten hundre ganger før. Det noe galt med deg. Du er nødt til å smile. Du tør ikke la vær. For vi skal være ærlige gjennom humor: I år 2001 liker vi sex.

I vår tid er det galt å ikke leve ut sin fantasi. For ingenting skal være uutforsket eller uprøvd. Ikke minst på det seksuelle plan. Her har det skjedd ting. Ting som slettes ikke var planen da 68’erne brant BH’er på Karl-Johan. ”Er du homoseksuell? Lesbisk? Ikke? Helt sikkert? Kanskje litt? Hvis du føler skikkelig godt etter? Du er nødt til å forske, gå inn i deg selv - ikke holde det inne! Det skal ut. Uansett, selv om det bare er en liten følelse.” I dag er det å være homoseksuell så akseptert at det nesten er trendy. Nesten så det er ettertraktet, på sett og vis. Og spørsmålet om seksuell legning kommer like naturlig som alder og bosted. Selv er jeg heterofil og synes nesten det blir litt masete.

Det får være grenser for hvor mange ganger man skal ta sin egen legning opp til vurdering. I det store og hele virker dette kanskje som en smal sak. Forskjellen viser seg imidlertid i praksis: For mens man før kunne leke seg med sine fantasier, er ikke dette i dag lenger nok. Man må leve ut sine fantasier. Jenter leser og prater i dag mer om sex enn det noen gutt noen gang har gjort – og det med den største selvfølgelighet og uten hemninger eller betenkeligheter overhodet. For guttenes del er det klassiske pornobladet for lengst byttet ut med noen fine webadresser på nettet, der mamma eller kjæresten ikke finner dem. Dessuten er vi åpne som noen låvedører alle mann. Ærlige i det lengste.

Og hvordan er det så med kjønnsrollene? Mange mener at mannen som sjanger og rolle har problemer. Han vet rett og slett ikke helt hvilken rolle han skal spille. Om det er sant, eller om det er en slags likestillingskampanje, vites ikke. I et samfunn som stadig blir mer formelt og feminint tar det seg stadig dårligere ut å ha store muskler og å være rørlegger. Sånt er jo forstårlig og virker logisk. Selv bruker jeg lang tid foran speilet. Jeg innrømmer det. Mange venninner har jeg også. Like mange som kamerater, hvis ikke flere. Menn og kvinner blir visst stadig likere hverandre. Vi smelter på mange måter sammen.

Selv har jeg spurt meg om hvorfor mannen har problemer rundt sin identitet, mens kvinnen har det så fint. Selv om samfunnet riktignok blir mer feminint, har også kvinnen store problemer rundt sin identitet? Før var det en selvfølge at kvinnen kunne lage mat, vaske klær og var en ekspert på husholdning. Det er ikke mange dagene siden sist måtte fortelle en eldre venninne forskjellen mellom kulørt vask og hvitvask.

Jeg tror ikke dette er tilfeldig. Jenter lærer rett og slett ikke å lage mat, vaske eller mekke på klær. Det er utrendy og diskriminerende. For mannen er det motsatt. Men i og med at dette tidligere var kvinnes identitet, kan man vel i og for seg konkludere med at også de har en slags krise. I hvert fall etter at de har dyttet mannen inn på kjøkkenet, bedt han ta pappappermisjon og stryke skjortene sine selv.

Og det er da ting, som i utgangspunktet er enkle, begynner å bli komplisert. Så komplisert at man så å si er dømt til å feile. Til å ikke bli en del av tiden. Til ende opp som mor og far. Mor og far har det jo fint. Begge jobber, tjener like mye og pappa er en racer på kjøkkenet. Så absolutt. Men de har ikke utforskende sex, reiser ikke på kule ferier eller har en fet bil. De aner rett og slett ingenting om verken IT, mobiltelefoner eller trender. For all del – alt er bedre enn mor og far. Vi må ha det fetere enn dem.

Totalt sett skulle man kanskje tro at hele systemet raknet. At menn og kvinner til slutt ble gale av hverandres krav og mangler. Heldigvis er det ikke slik i praksis. Men trendene er der. I dag er skillsmissestatistikken rundt vanvittige 50%. Stort verre kan det jo i bunn og grunn ikke bli, så vi trenger ikke engste oss så veldig. Og med tanke alle de kravene vi i utgangspunktet setter til vår partner, kan man nesten lure på om noe overhodet kan gå galt.

Det mest behaglige med år 2001, når alt kommer til alt, er at tiden ikke er til å stoppe. Vi liker å tro at vi stresser, ja vel, kanskje vi totalt sett føler oss bedre på den måten. Når alt kommer til alt, uavhengig av miljøkatastrofer, kugalskap, reality-TV, aids- og skilsmissestatistikk – er vi positive. Positive og spente til livet og fremtiden. Akkurat som ungdommene Sigurd Hoel skriver om. Mye er forandret, men noen ganger føles det som om tiden har stått stille. Det er som om vi alle venter på en kjempeorgasme. Og hvem vet – kanskje det er den beste kvaliteten i livet av dem alle?


Kommentarer


Fra: raphael salvà 23/04/2001 - 19:10

Suveren kåseristil.

Fra: theSearch 24/04/2001 - 11:11

Spennende....morro å se at det er flere spm tenker i samme bane som undertegnende hehe :)
Ser frem til flere suverene tekster, SRM!

Fra: sam 25/04/2001 - 11:54

Stående applaus :)

Fra: kms 26/04/2001 - 11:56

Tror du trenger å lese *litt* mer Cosmopolitan...

Fra: Kai Rune a.k.a. KaiGywer @ EFNet, #nattogdag 11/05/2001 - 20:18

Srm srm srm... Enda et bra kåseri fra deg! Hvor får du det fra?? Er jo så utrolig bra!

Fra: megselvjo! 14/05/2001 - 17:44

IIIIIIIIK!
Dritbra!!!!!

Fra: Krøvel 21/05/2001 - 17:52

Stilig gutt! Knall!

Fra: stian 24/05/2001 - 01:14

råbra

Fra: Caine 06/06/2001 - 22:46

Næ.

Fra: [KiX] 17/06/2001 - 02:38

Hei hei!! du er kreativ du... artig liten notis dette.. .

Fra: CeLiiNe 20/06/2001 - 09:23

*målløs*
Jeg er imponert... :o)


-http://come.to/celinesplace

Fra: -CheGueVarA- 26/07/2001 - 16:07

Øy du er så Stressa og beskymringsfull
at det er jo helt genialt.
Skriv en bok.

Fra: Terje 24/08/2001 - 10:33

Veldig bra!

det må jeg si gitt..

ps! hils hjem

Fra: UnderDog 31/10/2001 - 17:35

Geniale idéer du har, genialt utført og genialt forståelig. Utarbeidet av deg. LoL. Har fulgt deg siden starten og dette ser virkelig bra ut. Det skal du ha. Uansett hvor mye jeg skriver vil jeg aldri ta deg igjen. Verken på orginialitet eller utførelse. Gratulasjoner fra høyeste hold.

Fra: bobob 04/11/2001 - 16:00

var ikke så veldig bra.....
masse å kutte vekk...
men det med realety tv var valdig godt sagt.

Fra: master 19/11/2001 - 13:21

Fantastisk!!!!

Fra: sara 29/01/2002 - 17:49

Den var kjempe bra skrevet...fortsett slik!!!

Fra: ^love^ 13/02/2002 - 10:43

*klapp* *klapp* *klapp*

weeeeeeeeeeee

Fra: Killer 13/02/2002 - 10:45

PikkaBu, monster kult
Konfliktløsende inhabilt på trass...

Fra: Njal 20/02/2002 - 13:02

Bra, mye er riktig

Fra: L 12/03/2002 - 13:59

Dette var skikkelig bra! Likte spesielt avsnitt 7. Fikk meg til å tenke på diktet "Tung tids tale" av Haldis M. Vesaas:"Det heiter ikkje eg -no lenger. Heretter heiter det vi..." Ble liksom det motsatte... Ja, ja... Har ihvertfall lagret denne siden under favorites... Gleder meg til å lese mer!!

Fra: monney 04/11/2002 - 22:43

Knall bra. Du skriver genialt.

Fra: [pepita] 24/03/2004 - 10:28

hei!
vil bare si at du er en genial mann med geniale ideer! Hvis jeg noen gang skal gifte meg, vil jeg gifte meg med en som deg!

Fra: *shiny* 11/05/2004 - 09:32

bra skrevet! ;)

Fra: Flex 16/03/2005 - 16:01

Eg mener dette. eg datt til feldigvis inn hær og leste driten din!! FY faen så fett man, du ruler sykt og då!!! eg mener det du kommer til å forstå dette hær så jævlig bra, eg e dønn enig me deg i alt du sier, du e FET
Legg inn en melding du også!
Navn eller nick:
Mail (valgfritt):
Anti-spam, skriv abc til høyre:
Din kommentar:


9162 har lest artikkelen siden 23/04/2001
Skrevet av Svenn Richard Mathisen /