Skrivebordet:
| - | Hvordan lage musikk? |
| - | 80-tallet |
| - | Aqua-Lene |
| - | Death Rally |
| - | Internett og demokrati |
| - | MailShell.com |
| - | www.srm.no |
| - | Lite sinn - stort brøl |
| - | Farvel 1998. |
| - | Da poteter ikke lenger var 'in |
Mitt liv
Om hovedpersonen
Svenns skrivebord
Militret, Hysnes 99/00
#nattogdag
Russen 1999
Work: SRM Consult
Grnnsaksstoff
Buss - Hva med det?
Ole Brumm siden min
Mine flotte tegninger
Trim hjernen din
Hjemmespikka mp3'er
Hjemmespikka progs
Edderkopp-sida
Reklamefilmer
Otto p ville veier!
Nerde- og skoleting
Fra Bell til Internett
Forbudte bker
WinGate - oppsett
Internett Relay Chat
Misc
Daria Date
Daria SMS
Svenns skoleside
The Gathering'98
Ostehvel Partiet!
Rettetasten
Lenker
Eksterne srm-tjenester
Paragrafen.no
Konkursrdet
KonkursBrsen
Propaganda
Svenn sin skoleside
SRM Publish, en PHP basert publiseringslsning
|
Aqua-Lene Det er enkelte ting her i livet som man simpelthen må skrive om, fordi det kan være av allmen interesse. La oss for all del ta alt fra begynnelsen. Det var en helt vanlig 17. mai, jeg og noen kamerater var ute og spiste pizza på Mamaroza i Tønsberg. Dagen før hadde vi prøvd å reservere bord her, noe til dels fordi vi visste at det ville være mange folk her, og noe til dels for at en av oss bruker permobil og derfor trenger litt god plass. Men det fikk vi høre at altså ikke var mulig på en slik dag. "Greit" tenkte vi og bare stillte opp. Og plass fikk vi, men det første vi fikk vite var at "der kan dere ikke sitte fordi de plassene er reservert." Hvordan kunne de være det? Det var jo ikke mulig å reservere? Vi spurte de ansatte om dette, men de svarte ikke noe godt på spørsmålet. Ettersom tiden gikk fikk vi til slutt, etter 10 minutter, utlevert menyene. Etter å ha bestemt oss gikk det ganske lang tid før vi fikk maten. Til slutt kom den, og vi begynte å tygge. Maten var god! Jeg selv spiste innbakt pizza. Men la oss nå komme til saken: Da vi intetanene satt der og gaflet i oss og pratet og lo, kom jeg plutselig helt ut av samtalen. Setningen jeg var i ferd med å si ebbet ut i nærmest ingenting (Litt gurgling, muligens). Hvorfor? Jo, jeg fikk med et BANG øye på Aqua-Lene entre restauranten! Jeg tvilte ikke et sekund på at det var henne. Det var rett og slett _for_ likt til at det kunne være noen annen. Kullsvart hår med rød lugg. Joda, det var henne. Jeg hvisket til folka ved bordet mitt hva jeg var i ferd med å observere, og vi tok det med stor fatning. Vi latet rett og slett som ingenting, og pratet, muligens noe lavere, videre. Kjendiser er sikkert rett og slett dritt lei av alt maset, likevel. Men hva skjedde så? Jo, Aqua-Lene sammen med familien gikk rett bort til det reserverte bordet og satte seg ned! Altså, hva er det som gjør henne fortjent til dette? Bare fordi hun er berømt? C'mon. Nei, dette var sleskete gjort av Mamaroza. Faen ta dere. Hmpf. De fikk feen meg vanvittig god service også. De ansatte stimlet seg rundt bordet og var raske og korrekte. Langt ifra det de hadde vært imot oss. Det var imidlertid utrolig interessant å se hvordan Aqua-Lene skilte seg ut blant resten av familiemedlemene. Mora og faren så ut som helt vanlige foreldre (og jeg som alltid har trodd at slike foreldre til folk i band ser like rocka ut på håret som det ungen deres gjør), og resten av familien var en skikkelig "bonde-familie". Mon tro hva slags tanker de gjør seg når de ser Lene sitte der med knallrød lugg? Kanskje de lukter penger? Det tror jeg. Det er i hvert fall det jeg lukter. Penger. Vi var for vår del glade for at vi ikke hadde drukket en god del pils den dagen. Ellers hadde vi nok sunget "I'm a barbie gøøørl" eller en annen sang fra Aqua. En og annen fniselyd fra bodet vårt hadde nok også vært å høre. =) Uansett, bordreservering eller ikke, det var restaurantturen verdt. Kommentarer
32472 har lest artikkelen siden 18/05/1998 Skrevet av Svenn Richard Mathisen / |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
