Hinduismen - den frie religionen


Hinduismen er den eldste religionen av våre verdensreligioner og ble til allerede 2500 år f.Kr, og du kan finne deler av denne religionen i mange andre religioner som f.eks. Buddhismen. Likevel er den ganske forskjellig fra alle andre religioner ved at den tillater ganske mye. Religionen er mest utbredt i India og nabolandene til India og det var der den oppstod. Den er hele tiden under forandring, men den forsetter å være den samme. I Hindusimen finnes det bare en Gud, Brahma, som har skapt alt i verden. Denne guden kan vise seg på tre måter, Brahman (den skapende), Shiva (ødeleggeren) og Vishna (vedlikeholderen). Tilsammen viser de guddommens skapende, bevarende og ødeleggende sider. Videre finnes det mange guder, men disse er bare skikkelser av disse tre gudene.

Kaster

I Hinduismen finnes det kaster. En kaste er en rang som er gitt et menneske allerede fra det er født. Slike kaster er ikke lengre så viktige som før, men brukes fortsatt på den Indiske landsbygda da hele 70% av den indiske befolkning ennå bor der. En som er født med en kaste av lav rang skal ikke omgås en som har høyere rang en den selv, og det verste man kan gjøre er å gifte seg men en av lavere rang. Mennesker med høy kaste kan ikke slakte eller være i kontakt med slaktere. Da kan de bli «urene». Folk av høy rang skal heller ikke hjelpe folk av lavere rang fordi kasten de har fått kommer av hvordan de har levd i sitt forrige liv. Det er altså deres egen skyld at de er satt til den kasten de har fått, og det er derfor det er så stor forskjell mellom rike og fattige i de indiske landene. Først var det bare fire kaster: Prestekasten, krigerkasten, arbeiderkasten og tjenerkasten. Etterhvert da disse kastene ble brutt oppstod det nye kaster og ved århundreskiftet var det 3000 forskjellige kaster i India. Hvis man gjorde en alvorlige forbrytelse ble man kastet ut av den kasten man befant seg i og man ble kasteløs, altså paria. Dette var det nederste av alle kaster og det skulle man for en hver pris unngå. I 1947 ble det en lov mot å gjøre forskjell på mennesker ettersom hvilken kaste de tilhørte, men det finnes enda store trekk fra kasteprinsippet.
Kastesystemet: (sirklene er egene kaster på tvers av de fire opprinnelige kastene)

Bhagavad Gita

Bhagavad Gita er en av de mange hellige bøkene man finner i Hinduismen, og den er egentlig bare en del av en større boksamling, Mahabarata som på 11 bind. I Bhagavad Gita finner vi selve hovedessensen i det hinduismen bygger på. Bhagavad Gita handler om et krigslag mellom to parter. Arjuna, lederen for den ene, kaster våpene og nekter å kjempe fordi han ser så mange kjente blant motstanderne. Guden Visnu begrunner for Arjuna hvorfor han må kjempe. Han er født i krigerkasten og det er hans plikt å krige.

Sjelevandring

Ifølge Bhagavad Gita består verden av to ting, materie og sjel. Materien består igjen av tre former, Sattva -det lyse, lette, strålende, Rajas - det utrolige, lidenskaper og Tamas -det formørkede, trege og hemmede. Før verden ble til var disse stoffene i likevekt. Når disse kom ut av likevekten ble alt som er i verden skapt og sjelden ble bundet i det som er levende. Så fort disse kommer i balanse igjen vil sjelen ikke lengre bli gjenfødt. Det er dette man prøver å oppnå i hinduismen og det er derfor viktig å lage en balanse mellom disse tre formene for materie. Dette kan man oppnå ved å oppfylle sin samfunnsplikt, som ofte er satt til den kasten man er i, ved handling og åndelige øvelser. Kort sagt ved all menneskelig virksomhet. Er man god og gjør som man skal vil man få det bedre i sitt neste liv. Har man gjort masse ugang får man et dårligere liv enn det enn allerede har. Dette kalles for karma. Hver person i Hinduismen har sin egen karma de kan forbedre eller forverre. Hvis man før var født i krigerkasten kunne man krige uten at det påvirket sin karma. I dødsøyeblikket blir personens neste liv avgjort. Samsara er troen på at et liv er det siste i en lang rekke med andre liv. Samsara kan strekke seg over hundrer eller tusener av liv. Det sentrale i Hinduismen er spenningen mellom dharma og moksha. Moska er løsrivelsen fra sjelvandringen og er målet for en hver hindu. Darma er verdensorden og måten livet deres er organisert på. Selv om det er moskha hinduene tar sikte på er det ofte ikke det hinduene flest tenker på når de mediterer.

Meditasjon

Meditasjon er en del av Hindusimen som er ganske spesiell og uforståelig. Meningen med meditasjon eller yoga er å bli i ett med Braman, verdenssjelen, som er i alt. Målet med dette er å miste de menneskelige tingene som f.eks savn og ønsker. Da vil all karma bli borte og de er ikke lengre bunnet av kretsløpet eller sjelvandringen. Mennesker som mediterer kan sitte i den samme stillingen i flere timer og de kan også gjøre ting som ellers hadde gitt dem store smerter. De er i en slags transe.

De hellige kuene

At kuene omtrent er det mest hellige den Indiske befolkning høres kanskje litt rart ut. Og at man kan få flere års fengsel ved å skade en ku er kanskje enda mere rart, men det er en del av deres kultur. Kuene er symbol på livet og ikkevold og det er et standpunkt India alltid har hatt. Kuene gjør likevel stor nytte for seg som trekkdyr, eller de gir melk, smør og ost.



Premavatar Das har også skrevet en god del om Hinduismen.
Daria.no har også mange oppgaver om hinduisme.

Svenn Richard Mathisen

Sist oppdatert 16/5/97.