Lady Chatterleys elsker (1927)

"Lady Chatterleys elsker" er skrevet av den engelske forfatteren David Herbert Lawrence og kom ut i 1927, omtrent på samme tid som Sigurd Hoels "Syndere i sommersol". Det er også lett å se når man har lest begge bøkene. De er preget av samtidas ideologer i den "nye tiden" etter første verdenskrig. Lawrence skrev faktisk sin egen bok om moderne psykologi som en selvstendig kommentar til Freuds psykoanalyse, noe som igjen viser at denne "teorien" gjorde sterkt inntrykk på ham. "Lady Chatterleys elsker" ble først nektet utgitt av myndighetene fordi den inneholdt erotiske skildringer. Lawrence skrev om romanen hele tre ganger etterpå, men boken ble likevel ikke godtatt.

Den frigjørende kraften

For Lawrence var seksualiteten den frigjørende kraften som gjorde mennesket levende. På lik linje med "Syndere i sommersol" og "Sangen om den røde rubin" kan denne boken bli sett på som en protest mot hvordan samfunnet prøvde å se bort fra livets realiteter. "Lady Chatterleys elsker" var i England og mange andre steder en viktig prøvestein for å skildre menneskekropper i intime aktiviteter.

Ved å se nærmere på hvordan denne boken er skrevet, skjønner man at det langt ifra bare er her til lands vi har hatt en stor endring av seksualmoralen. "Lady Chatterleys elsker" ble for første gang godtatt i sitt hjemland, som for øvrig var England, så sent som i 1960. Da var det gått 32 år siden boken ble skrevet og forfatteren hadde vært død i over tretti år. Romanen hadde da allerede i flere tiår vært populær i andre land og ble sett på som en av de store kjærlighetsskildringene i verdenslitteraturen.

Samfunnets dobbelmoral

Boken prøver også å sette søkelys på samfunnets dobbelmoral i synet på sex og samliv. For å sette et ekstra hardt trykk på bokens innhold og budskap, lar han en skogvokter forelske seg i konen til en stor industribaron. Dette kan settes opp mot Lawrences egne erfaringer. Hans far, en helt normal industriarbeider fra arbeiderklassen, giftet seg med en kvinne fra mellomklassen.

Det er nok ikke helt uten grunn at Lawrence velger å følge en skogvokters lyster. En skogvokter representerer på mange måter noe trygt, stabilt og trofast. Dessuten lever en person med dette yrket i pakt med naturen; selve grunnlaget for alle menneskers opprinnelse. Naturen styres av instinkter og en grad av underbevissthet. Det samme gjør skogvokteren. Lawrence bruker et meget poetisk språk i boken, noe som passer utmerket bra sett i forhold til skogvokteren, naturen og seksualiteten: "Og han måtte inn til henne med det samme, måtte inn til den fred på jorden som den myke, rolige kroppen hennes var. Det var det fullstendige fredens øyeblikk for ham, det å komme inn i kvinnens kropp."

Moralen i boken kommer godt frem i bokens handling. Lawrence vil at mennesker i større grad burde følge sine lyster fremfor trygghet i form av sosial rang. Han retter sitt lys mot kvinner ved å la hovedpersonen Connie få en selvbevissthet gjennom sin kjærlighet til skogvokteren. Hun velger aktivt å bryte ut av ekteskapet.

Menneskekroppen

Særdeles interessant er det så se hvordan Lawrence skildrer menneskekroppen. Han gjør det på en meget naturlig, eller skal man nesten si naturalistisk, måte i forhold til de andre bøkene. Det er ikke vanskelig å skjønne at forfatteren mener vi burde ha et annet syn på vår kropp. Istedenfor å se på ens egen og andres kropper som noe motbydelig, burde man heller se på den som noe naturlig. Derfor fremstiller han i sin roman mennesker som prøver å fri seg fra denne byrden og finne seg til rette i sin egen legning. Han mener det må være mulig å se bort fra gamle fordommer og holdninger som ble skapt da man ble oppdratt som liten og heller se det hele i en større helhet. Som en del av naturen. Lawrence kunne blitt en god naturist.

Ekstern lenke: Oppgaver om Lady Chatterleys elsker på Daria.no