Etterord

Etter å ha lest de fire forskjellige bøkene, får man et meget godt bilde av hvordan seksualmoralen og levekårene var i de forskjellige epokene. Det er imidlertid meget interessant å se hvor godt miljøet henger sammen med det man har inntrykk av etter å ha studert historie tidligere.

De siste hundre årene har Norge gått gjennom en lang prosess. En prosess jeg selv mener har gått overraskende raskt. Ser man lengre bakover i historien observerer man at andre samfunnsendringer har måttet ta flere hundre år. For min del er det slettes ikke overraskende at denne seksualfrigjøringen i Norge og andre streder kom akkurat i denne tiden da disse bøkene kom ut. Kvinnefrigjøringen stod sterkt, landet var preget av nye lover og reformer sett på mange forskjellige plan. Ikke minst kan den økte tilgangen på medier og kommunikasjonsmuligheter stå meget sentralt. Vi kan rett og slett si at det skjedde en meget stor forandring i folks åpenhet ovenfor hverandre.

På lik linje med at de fire forskjellige bøkene bærer preg av å være skrevet av menn, bærer sannsynligvis dette særemnet preg av å være skrevet av en ung gutt. Jeg, som de fleste andre, sitter inne med både gode og dårlige erfaringer, fordommer og synspunkter. Selv ble jeg skremt over hvor godt jeg kjente meg igjen i Johans syn på kvinner i "Syndere i sommersol". Man kan jo undre seg over hvordan dette særemnet ville sett ut dersom det hadde vært skrevet av en jente. På samme måte hadde det vært interessant å se like dypgående bøker som analysert her i særemnet være skrevet av kvinner.

Selv om noen av oss i dag velger å tro at de står fullstendig fritt helt uten fordommer mot sex og samliv, er dette selvsagt feil. Fremdeles foregår det en utvikling, spesielt hos kvinner/jenter. Aldri før har det på markedet vært så mange blader, dagbøker og litteratur som baserer seg så åpent på sex som det er i dag. Vi har enda ikke sett slutten på den seksuelle frigjøringen i samfunnet. Jeg tror mennesker alltid vil ha et behov for å la det være noe mystisk, spennende og usagt rundt dette temaet. Det er en del av de seksuelle følelsene i seg selv. En del av naturen.

Selv om vi nok ikke enda har sett slutten på den seksuelle frigjøringen er det riktignok langt fra et tabuområde å regne. For å sette det litt på spissen; det eneste tabuområde vi har igjen i vårt samfunn er det å gå på toalettet. For å sitere studentavisa Utopia i Tromsø:

"Vi liker ikke å prate om det. Det er den eneste tabu som sitter igjen i oss, etter at sex og død er blitt like greit å snakke om som været."