Albertine (1886)

"Albertine" er skrevet av Christian Krogh (1852 - 1925). Den ble utgitt i 1886 og ble allerede dagen etter utgivelsen nektet utgitt av myndighetene. Krogh studerte på 1870-tallet malerkunsten i Tyskland og er spesielt kjent for sine malerier, derav tilnavnet "den sosialbevisste kunstneren".

Handlingen

Boken handler om en ung Kristiania-pike ved navn Albertine. Hun strever dagen lang som syerske hjemme hos sin mor. De er svært fattige og broren hennes, Edward, er veldig syk. Albertine sitter inne hele tiden og vil ikke gå ut, rett og slett fordi hun ikke har noe fint å ha på seg. Svært mye tid går med til å tenke på sin søster Oline. Oline har en fin regnfrakk som Albertine kunne trenge dersom hun skal bevege seg utenfor døren, men den vil hun definitivt ikke låne. Tidligere var Oline nemlig å finne på horestrøket i byen. En gang hadde Albertine sett henne gå inn døra til et det offentlige prostitusjonsbygget. Oline hadde den gang smilt til henne, og hun klarer ikke å glemme det smilet. Gang på gang tenker hun på det hele.

Ikke kan hun fatte og begripe at Oline til slutt fikk lov til å gå oppover kirkegulvet med en eldre veletablert herre, hun som hadde vært slik en gatetøs. Uforståelig var det også hvordan folk kunne se på henne som en fullverdig kvinne.

Etter hvert gir hun seg og bestemmer seg for å låne regnfrakken likevel. Hun må ut. Sammen med en venninne ved navn Jossa blir hun med på byen. Hun får smaken på utelivet og forelsker seg etter hvert i en herre ved navn Helgelsen, men han får hun dessverre ikke. I stedet for hun innkallelse til politifullmektig Winther. Han serverer henne noe å drikke, og hun faller i søvn og våkner ikke før hun merker at hun blir voldtatt av mannen. Dette får henne helt på skråplanet og er av mange grunner til at hun selv ender som en gatetøs - akkurat slik som sin søster.

Bokens tema

Temaet i boken er prostitusjon. Kogh skildrer hvordan dette foregikk på slutten av 1800-tallet. Boken er preget av refleksjon og moralisme og ble gitt ut som et innlegg i datidens moraldebatt, men ble beslaglagt kort tid etter dens utgivelse. Redaktøren av Verdens Gang mente den ikke ble beslaglagt for å beskytte dyd og sederlighet, men for å beskytte ulydige og usedelige embetsmenn. Svært mange så jeg enig i dette og kjente forfattere som blant annet Amalie Skram, Georg Brandes og Margrete Vullum priste boken.

Historien boken formidler blir presentert i kronologisk rettefølge, men vi kan enkelte ganger lese Albertines tanker i det hun tenker tilbake på de mange små hendelser som har preget hennes sinn. Handlingen flyter jamt i referatsform, men stopper enkelte ganger opp ved at samtaler innledes og replikker gjengis direkte. Dette skaper god variasjon i boken og den blir mer ett mer interessant å lese, ikke minst fordi man på den måten lærer datidens miljø, normer og regler å kjenne. Ting skulle ikke snakkes om direkte. Derfor er samtalene mellom Albertine, Edward og moren svært så overfladiske og intetsigende. Dette bedrer igjen vår forståelse for hvordan det var på den tiden.

På grunn av at den første delen av boken er såpass intetsigende, skjønner man at det bygges opp til noe mer innholdsrikt, og vendepunktet i boken er derfor samme sted som bokens tema kommer frem i klartekst, nemlig i det Albertine blir voldtatt av politifullmektig Winther. Fra denne stund er ikke Albertine lenger noen pike med jomfrudyden i orden, og vi kan se at hennes oppførsel forandrer seg.

Bokens avslutning er både overraskende og sjokkerende. Albertine, som først i boken ble presentert som den snille og noe sjenerte piken, ender opp til å bli en gatetøs. Mot slutten av boken hører vi Albertine rope "Kom inn til meg da gutter! En etter en - alle sammen! Dere skal få det gratis! Kom -!".

Synsvinkel og virkemidler

Alt vi ser og hører blir presentert gjennom Albertine, utenom noen få steder i boken. Vi får meget god innsikt i Albertines tanker, noe som ikke minst er meget viktig for å kunne fremme temaet i boken og skildre samfunnsforholda på den tida. Det er gode avstander mellom det Albertine sier og det hun tenker. Ting skulle ikke snakkes om, de skulle bare være slik de var. Dette formidler forfatteren meget godt ved å bruke denne form for synsvinkel.

Det florerer av miljøskildringer i boken, alt fra Albertines hjem der hun sitter og syr, 17. mai, Karl Johan til folks klesstil og væremåte. Mange av skildringene er spesielt viktige da de forteller mye om hvordan folks sosiale rang var. Albertines hjem blir skildret tidlig i boken som et mørkt lite sted. De eneste bildene de har på veggene er bildet av kongen og dronningen. Dette sier oss en god del om deres økonomiske situasjon, som slettes ikke er til å skryte av. Videre blir det for eksempel lagt stor vekt på folks klær. Spesielt hvordan de fine fruene og mennene er kledd, blir godt beskrevet. Dette fordi de ble lagt ekstra godt merke til av Albertine. De var jo hennes rake motsetning!

Forfatteren har valgt å legge handlingen til et konkret sted, nemlig Karl Johan og utkanten av Oslo. Dette forsterker handlingen i boken ved at den virker mer virkelighetsnær og realistisk. Krogh ville med denne boken la folk i samtiden se sitt eget samfunn i et speil. Han skildret en historie slik det virkelig var på den tiden med realistiske steder. At den går så konkret til verks, var nok også noe av grunnlaget for boken ble beslaglagt.

Gjentagelse er et virkemiddel Krogh bruker flittig. Mye blir gjentatt, spesielt av replikker og tanker. Ofte blir de samme tankene beskrevet, bare i en noe annen synsvinkel enn tidligere. Dette forsterker inntrykket av de mange ganger intetsigende samtalene som ofte dreier seg om været. Dette forteller oss igjen at de ikke hadde mye interessant å fortelle hverandre på den tiden. De fattige som arbeidet og oppholdt seg mye hjemme opplevde svært lite og levde et liv uten stor grad av underholdning.

Teksten er ganske lettlest. Dette gjenspeiler på mange måter Albertines tanker og væremåte - en undrene, uvitende og en noe uklok pike uten noe spesielt bred erfaring. Periodene er korte og de er ofte delt opp med tankestreker, noe som gjør teksten ekstra lett å lese.

Miljøet

Miljøet i boken spiller en viktig rolle for personer og deres holdninger og utvikling. Dette gjelder spesielt for Albertine, som vi gjennom boken følger med argusøyne. Det virker nesten skjebnebestemt at Albertine ender som hun gjør på grunn av samfunnets karakter og tilstand. Alt drar henne i retning av å bli en prostituert, men hun stritter imot - inntil hun til slutt ikke klarer mer. Albertine utvikler seg fra å være en sjenert pike til å bli en sosial dame som ofte går på byen. Hun blir mer selvsikker, tøffere og lærer samfunnet bedre å kjenne.

Albertines mor gråter ofte fordi de er fattige og ikke har råd til å kjøpe Albertine noen fine klær og mye fordi hennes sønn Edward er svært syk. De alle vet han kommer til å dø, og dette forandrer henne svært mye. Fra å være gråtende blir hun, til Albertines store forundring, sterkere og sterkere. Forfatteren legger her stor vekt på morens indre følelsesliv, men vi blir selv overlatt til å gjette oss til hva hun tenker.

Alle på den tiden visste at prostitusjon fantes, de fleste var til og med negativt innstilt til den - men gjøre noe med den? Nei. En allmen innstilling på den tiden var at man heller fikk la politiet holde dem under oppsikt. Og slik var det. Damer fra byens lavere sjikt som var naive nok til å spasere langs Karl Johan, ble fort lagt merke til av svært ivrige politibetjenter, og kunne risikere å bli innkalt til politilegen på bakgrunn av rene og skjære rykter. Da de først ble stemplet med den skammen det førte med seg å bli innkalt til en gynekolog, var faktisk veien til prostitusjon kort for mange av de fattige damene på den tiden. Nå var det imidlertid ikke Kroghs mening at romanen bare skulle være et kampskrift mot den offentlige prostitusjon. Det som også opptok ham, var den fattige kvinnes urettferdige og vanskelige situasjon. Dette kan man også skjønne ved å studere hans artikler og malerier. Etter store demonstrasjoner og press på daværende statsminister Johan Sverderup, ble offentlig prostitusjon avskaffet bare et par år etter utgivelsen av "Albertine". Det kan man nok i stor grad takke denne boken for.

Ekstern lenke: Oppgaver om Albertine på Daria.no