Du kan godt laste kåseriet ned som Word 6.0 format.

Fem dager hver uke, til forhåpentligvis samme tid, venter en stor del av menneskeheten ved en avstikker fra veien. Mange av dem venter den samme skjebne, skolen. Ofte er det skoleungdom som tar bussen mellom klokka 08.00 og 09.00. Det er finnes også eldre personer på morgenbussene, men de prøver å gjømme seg i mengden, kanskje for å ikke bli sett. Er de redde for ungdommen nåtildags? Det virker som eldre veldig fort trekker en parallell mellom dårlig oppførsel og ungdom, noe som ofte kan være fakta.

En ting som er veldig irritabel når man stiger ombord i en buss, er at bussf¢rer som oftest er sur som en gammel gulvklut. Det er spesielt tilfelle i begynnelsen av hver måned, når man skal kjøpe nytt månedskort. En gang ble busskortet revet i fra meg, nesten før jeg rakk å løfte det opp mot den gretne sjåføren. Jeg venta bare på at han skulle ta opp en lupe og studere om kortet var falskt. Å ta noen for ha fuska med månedskortet virker som den eneste gleden de har i livet. Det er greit at de sjekker at alt er som det skal være, men et sted må grensa gå. Som med nesten alle andre ting finnes det alltid et unntak; noen sjåfører er blide og fornøyde, noe som igjen skaper en veldig hyggelig stemning. Hvis sjåføren i tillegg setter på radioen, helst P3, får han stor respekt og det blir med ett, et mye muntrere miljø på bussen. Det verste en bussjåfør kan gjøre, er å kjefte på passasjerene; all respekt blir borte på et blunk.

For noen uker siden dreit en bussjåfør seg skikkelig ut. Ved å bomme på busstoppet klarte han å kjøre bussen ned i grøfta, som var fylt med snø. Akkurat på dette tidspunktet måket en av naboene i nærheten, snø. Etter hva jeg har hørt snudde denne naboen seg mot bussen, som da lå halvt veltet i grøfta, kikket på den en liten stund og fortsatte å måke. Lurer på hva han tenkte da han så bussen ligge i grøfta; mest trolig:”Shit au. Er han så dum å kjøre i grøfta får han jammen klare seg selv.” De fikk store problemer med å komme seg ut av bussen, fordi halve døra var dekket av snø. Flaks for dem at det fantes andre naboer i området. Det beste med hele tabben var komentaren til bussføreren etter at han hadde kjørt av veien:”Jeg trodde busstoppet var her?!” Enten var han stokk stein dum, eller så hadde han rangla litt for lenge utover natta. Dette var en av de mer sure sjåførene, altså en gammel stut.

Det som kanskje er litt interessant, er hva bussjåfører bedriver fritida si med. Sitter de ved middagsbordet, banker gaffelen i bordet og roper: “Hvor blir det av maten da!?”, eller er de snille og greie mennesker, som til tider klarer å produsere en morsom replikk? Personlig kjenner jeg to bussjåførere. Av det lille jeg har sett og observert av dem på bussen, kan det sies at ingen av dem er av den blide typen. På fritiden er de begge hyggelige mennesker som er vant til å bruke smilebåndet.

Kvinnelige bussjåførerere er en sjeldenhet. Erfaringene mine tilsier at bare en liten brøkdel av sjåførene er kvinner, kanskje en av ti. Hvorfor? Det er ikke tvil om at dette er en gørr kjedelig jobb, som overhode ikke er faglig krevende. Alle som har tålmodighet kan bli ypperlige bussjåførere. Kvinner har kanskje innsett dette og prøvd å vike unna yrket så godt som mulig. Det positive med de få kvinnelige sjåførerne er at de som oftest er blidere enn menn, men dette gjelder som oftest ikke bare yrker innenfor kollektivtransport.

Når man først har kommet seg inn på en buss, forbi sjåføreren og videre innover den avlange boksen, oppstår en rekke problemstillinger, blant annet hvor man skal sette seg. Finner man et helt ledig sete er det jo ikke noe problem. Problemet oppstår når bussen nesten er full, slik at det kun er noen få ledige plasser, altså ved siden av en annet person. Først søker blikket etter noen kjente personer, som det er mest naturlig å sette seg ved siden av. Hvis det kun er ukjente ansikter har man et lite problem, men det er fullt løselig. Jeg for min del spør den første som ikke ser tvilsom ut:”Er det ledig her?” Tvilsomme personer kler seg ofte i annerledes klær og frisyren dems ser heller ikke normal ut. Det er litt rart å se hvor mange merkelige mennesker som vanker på busstasjonen i Tønsberg. Flesteparten røyker og ser mildt sagt “rocka” ut.

Bussjåfører som kjører turbuss er helt forskjellge fra de som kjører rutebusser. Det er to vidt forskjellige jobber. En som kjører turbuss har jo reine ferien. Den store drømmen blant alle bussjåfører, er å kjøre turbuss. Det er en mye bedre jobb, noe som er lett å se på ansiktene til sjåførene. De fleste turbussjåførene er glade og vennelige, noe som skiller dem sterkt ut fra andre sjåfører. Det er ingen tvil! Jobben virker sterkt inn på oppførselen til alle bussjåfører. Det er derfor delvis jobben sin skyld at bussjåfører ofte er sure.

André Angeltun - andrean@vestfoldnett.no

22. Januar: