26. august 1997

I dag var det tirsdag. Og tirsdag betyr at vi slutter sent. Etter en lang og har dag (øh.. ;), så begynte André, Louis og jeg å traske oppover mot busstasjonen. Bussrutinene begynner å komme tilbake til blodet igjen etter en drøy uke på skolen. Louis hadde med seg en paraply med en ganske sadistisk spiss på. Han fortalte hvordan han denne morgene hadde fantasert da han stod bakerst i bussen i med denne paraplyen. "Tenkte liksom på hva som hadde skjedd hvis bussen hadde kræsja, og at hadde fart fremover i bussen med denne paraply'n. Hadde sikkert spidda hue til en gammel pensjonist eller noe". Og så lo vi alle. :)

Nå hadde det seg slik at vi på veien hadde stikki innom McDonalds. Louis hadde som vanlig kjøpt milkshake og jeg kjøpte meg en cola siden jeg var veldig tørst denne dagen. Få vei oppover mot Farmand Stredet suppa jeg i meg Cola'en raskt, og kastet den i søppla. Mens Louis derimot, rakk ikke å bli ferdig før han skulle inn i bussen (alle McDonald-kjennere vet vel hvor vanskelig og tidkrevende det er å få i seg en milkshake gjennom et sugerør?).

Da vi ankom bussholdeplassen fant vi ut at det var like før bussen skulle til å kjøre. Alle var kommet seg inn i bussen, så det var bare å stikke inn. Louis, som hadde glemt lommeboka si hjemme denne dagen, begynte å fomle med å gi André milkshaken sin, fordi han visste at det ikke var lov å dra med seg drikkevarer og mat inn på bussen. Han var smart.. så lenge det varte.

Jeg stakk først inn i bussen, viste busskortet, og gikk videre inn på jakt etter et sted å sitte. Inn i bussen der lengre fremme kom André inn i bussen med milkshaken i handa. Bussjåføren reagerte med å si at det ikke var lov å ha med seg slikt inn på bussen. André, som slett ikke så noen grunn til å ofre livet sitt for milkshaken, sa bare: "Skal jeg kaste den?". Det var da Louis fikk øya opp. Det var jo _hans_ milkshake! Louis begynte deretter å diskutere med bussjåføren om André skulle få bringe med seg milkshaken inn eller ikke. "Det er jo akkurat som å nekte skoleelever å ha med seg mat inn i klasserommet!". Bussjåføren derimot var ikke helt enig, og midt i diskusjonen utbrøt Louis med å si "Jeg har glemt busskortet i dag". Hva skjedde? Jo, bussjåføren godtok faktisk at Louis kunne få sitte på gratis! Snakk om super-bussjåfør! ;) Louis var faktisk så høffelig (eller skal vi si overrasket?) at han til og med tok bussjåføren i handa! (Det er sånn det skal være Louis!! ;) Det er kanskje litt viktig å påpeke at jeg slettes ikke fikk med meg denne lille hendelsen selv, da jeg allerede var langt inne i bussen.

Vel, langt bak i bussen fikk jeg øye på Ebola (Tommy) og Scoop (Ivan). Jeg satte meg ved siden av Scoop, fordi han satt like bak Ebola. Alle erfarne mennesker som kjører buss daglig vet at dette er best, fordi da slipper man å snu seg rundt hele tida. Da bussen var på vei ut av Farman Stredet småsnakket jeg litt med Scoop. Han fortalte at han hadde mekket imagemap dagen før, og at han var overrasket over hvor lett det var. Dessuten lurte han fælt på hvorfor HCR (Peder) ikke var på bussen denne dagen (og alle andre dager). Ellers ble det bare til at samtalen gled ut i ingenting (som forøvrig det fleste bussamtaler gjør). Det siste han sa på en lang stund var at han hadde sitti tre timer på nettet i bedriftsøkonomitimen. Siden jeg var litt trøtt (8 timers skoledag), og det faktum at det var meget varmt i bussen, følge jeg meg for å sove litt. Det er egentlig litt kjipt å sove i busser når man ikke har vindusplassen, fordi man ikke har noe å legge hodet inntil. Men heldigvis hadde bussen litt høye seterykker, så det gikk greit likevel.

Vel uvitende om hva som hadde skjedd med Louis og bussjåføren, sov (les: slappet av) jeg søtt i bussen en god stund. Da vi var bortenfor Sem og vel så det, våkner jeg brått til liv da jeg hører Louis sier noe til Wise og gjør en rar bevegelse med hånden. Jeg spør hva han sa, og det virker som om han i noen sekunder ikke helt vet om han skal si det til meg eller ikke. Kanskje han var redd for at det skulle dukke opp i en busslogg? ;) Etter at han fortalte meg om den artige hendelsen kunne jeg ikke la vær å smile. Faktisk humret jeg litt for meg selv helt til vi kom til Stokke. :))

Da vi gikk av bussen kunne ikke André la vær å komme med sin egen versjon av historien om Louis og bussjåføren. Den må definetivt ha vært meget morsom. :)

26. august 1997: