18. august 1997

"Det var litt rart" Det er hva jeg ville hatt svart en fyr hvis han hadde spurt om hvordan jeg syntes det var å ta bussen tidlig en mandag morgen etter en åtte uker lang sommerferie. Vi skulle begynne på skolen klokken ti, men siden det ikke gikk noen busser senere enn klokka åtte, så ble det til at vi tok den.

Jeg kom litt for tidlig på bussholdeplassen (kanskje jeg var ute av trening?). Jeg satte meg ned på benken og slappet av og filosoferte litt over hvordan det skulle bli å begynne på skolen igjen, og siste men ikke minst, hvordan bussturene skulle arte seg. Skulle jeg skrive busslogg? Eller skulle jeg droppe hele greia? Bare ta hødepunktene? Well, her sitter jeg å skriver, da. Jeg får se hvor ofte jeg gidder å skrive det. Men jeg tenkte jeg nesten fikk skrive en busslogg siden det var første dagene etter en lang ferie og greier.

André kom troppene opp på bussplassen par minutter over åtte. Det første jeg så var at han hadde kjøpt ny ransel (den var fin, André!:)). Vi plapret litt over hvordan vi skulle ordne busskortet, og jeg lurte på om vi kunne kjøre buss gratis ved hjelp av inntakskortet som viste hvilken skole jeg skulle gå på.

Da bussen kom sigende mot bussholdeplassen, reiste jeg meg og løftet ranselen. Gud, så tung den var. Den innehold alle bøkene jeg skulle prøve å selge til de nye elevene på skolen (noe som i den senere tid viste seg å være ganske vanskelig). André gikk på først, og han viste frem inntakskortet til bussjåføren. Bussjåføren nikket og så steg vi videre inn på bussen. :)

Ca midt i bussen satt Louis, og André satte jeg ved siden av ham. Av en eller annen merkelig grunn la jeg merke til t-skjorta hans. Den hadde nemlig en liten logo som det stod "Site Builder Network" på. For dere som ikke vet hva det er, så er det, kort fortalt, en liten Microsoft-gruppe Microsoft har opprettet for folk som lager websider. Jeg måtte nesten bare spørre ham hvorfor han hadde tatt på seg denne t-skjorta, og til det svarte han at han bare ville irritere Karl Martin i klassen (en linux-fanatiker).

Etterpå fant jeg meg en fin liten plass bak i bussen, og lente huet inntil vinduet. Solen lyste så fint frem, og skyene, som for noen minutter siden hadde dekket himmelen, var borte. Like borte ved Shellhuset (der Sandefjord kommune tar slutt), steg det plutselig et kjent ansikt frem. Det var Peder Myhre. Han hadde gått på Sandefjord Videregående Skole før, og jeg hadde regnet med at han skulle gå der i år også. Men der tok jeg feil. Peder satte seg helt fremme i bussen uvitende (?) om at jeg satt helt alene bak og kjedet meg. Bak meg var det jo damer som satt å baksnakket gud&hvermann. Ugg. Ingenting er så hat som det. Akkurat som de er helt perfekte selv? Hah!

Godt fremme i Tønsberg plinget vi som vanlig like før busstoppet. André, Louis, Peder og jeg gikk av. Deretter var det å spasere nedover til skolen mens vi pratet og hadde det hyggelig. Litt spente over hvordan de nye i klassen, lærere, timeplanen og de nye datamaskinene var.

Den første bussturen i skoleåret var over...

18. august 1997: