29. Oktober 1996

Huff. I dag var det kaldt. I hvert fall kaldere enn det vi er vandt med. Grøsss. Dette minner meg sterkt om hvor fæl vinteren egentlig er. Busstoppventing suger. Heldigvis slapp jeg å vente altfor lenge på bussen. På bussen fant jeg meg en plass helt bakerst ved siden av en ukjent type. Jaujau. Der satt jeg å lyttet til alle de uinteressante samtalene som foregikk. Eller.. vent litt! Det var en samtale som jeg synes var litt spesiell. Jeg hørte faktisk noen sitte å plapre om Netscape og Internet Explorer. Hehe. Dette viser liksom hvor mange som kommer seg på nettet. Det er moro å høre folk snakke om noe du kan/vet ufattelig godt selv. Jeg hørte dem nevne noen http://-adresser og om hvordan de skulle få til mail'n i Netscape. Hehe. Ikke søren om jeg gadd i blande jeg inn i diskusjonen. Jeg er nordmann, og er programert til å være asosial på bussen!

Da vi nærmet oss Tønsberg kom jeg på at vi skulle ha gym i første time. Gymtimene skulle foregå i samme hall som forrige uke, nemlig messehall B. Det er et godt stykke å gå så vi pleier å ta bussen til sentrum for og deretter ta bussen tilbake og videre oppover mot messehallen. I forrige uke rakk vi ikke å bytte bus, så vi måtte gå hele veien fra busstasjonen. Jeg spurte derfor André om vi skulle bli sittende på bussen eller ikke. Han kikket på klokka, og sa at vi rakk å bytte buss i Tønsberg. Da bussen kjørte inn på bussholdeplassen ble det en smulte hektisk. Vi så bussen vi skulle rekke var på vei til å kjøre! Vi beinet over veien og rakk det akkurat. Jeg viste busskortet mitt (du vet.. sånt fint gult ungdomsskort..) til bussjåføren, og satte meg ned. Vel, som du kanskje har lest så pleier jeg å spørre først. Merkelig nok svartà ikke så jeg regnet med at det var OK. Jeg satte meg til rette og kikket på André. Blikket hans så en smule rart ut. I hvert fall ikke helt normalt. Jeg skjønte at noe var galt, og det hadde jeg rett i. Han hadde glemt lommeboka i den forrige bussen! Han ba bussjåføren vente og slang fra seg ranselen og baggen i bussen, og ga seg i vei til den forrige bussen han hadde sitti i. Eller... det vil si.. den bussen han trodde han hadde sitti i! Han klarte å ta feil buss! Hehe. Vel, så var det ut igjen da og inn i riktig buss (nå er det litt mange busser å holde styr på her...). Jeg og Louis satt å nøt det hele mens vi lo litt. Det ble ikke akkurat mindre morsomt da bussen som André befant seg i begynte å kjøre! HEHE. Vi så André kave seg forbi alle folka i bussen for å finne lommeboka si, og desperat prøve å komme seg ut av denne bussen igjen. Mer så vi ikke, fordi bussen forsvant. Skal si bussjåføren vår lurte!! HEHE... han satt å smånippet på gasspedalen mens han vurderte å kjøre. Samtidig visste han at sakene til André befant seg på feil buss. Han visste jo ikke at Louis og jeg kjente ham. Hehe.. Heldigvis (?) hadde André kommet seg ut av den andre bussen så vi bare stoppet å plokket ham opp. Han hadde funnet lommeboka!

Veien hjem i dag var ganske vanlig. Folk fra elektrolinja prata litt med hverandre, og det var alt. Bussen hadde forresten ingen gardiner. Det irriterte sidemann til André så fryktlig at han bretta opp et lite sjal og hang det opp i vinduet. Wix og Hench var på bussen dah.. han så en smule daff ut der han satt.. eller.. nærmest lå. Hihi..

1. november 1996: