27. oktober 1996

Om mårran var det faktisk litt deilig å stå opp. Det var skikkelig lyst ute, fordi vi hadde stillt klokka i helga. På mandager begyner vi en time seinere enn alle andre dager. Derfor tar vi 08:10 bussen fra Sandefjord. Louis gjorde lekser på bussen, og ellers var det en OK busstur.

På hjemoverturen var det virkelig fart i bussen! God stemning faktisk! Det var ikke helt uten grunn heller. Det kom nemlig en *alkis*! Dette kunne (i teorien...) ha gått bra hvis det ikke hadde vært for at bussen var stappa full av mennesker. Som du sikkert skjønner så er det ikke så lett å holde seg på bena hvis man er full av sprit. Spesielt ikke i en buss! Til å begynne med gikk dette riktig bra. Alle i bussen drev å smålo til alle de små morsomme kommentarene denne mannen gav. Han hadde riktignok litt problemer med å komme seg inn på bussen og få kjøpt billett (jeg for min del synes det var godt gjort bare å finne bussen som gikk til Sandefjord). Han fikk sagt til bussjåføren at han skulle til Sandefjord, og det var vel dette som reddet ham. Bussjåføren lå forresten i 110 km/t bortover Fevangsletta. Lurer på hvorfor. Hmmmm. Gutta bak i bussen overbeviste ham da vi var ved SEM at vi var kommet til Sandefjord. Derfor gikk han nesten av, men heldigvis fikk bussjåføren stoppet ham i siste liten. Hehe. Turen videre ble til at han ramla på fanget til ei jente og at han holdt på å brekke skilleveggen bak bussjåføren. Heldigvis fikk han et ledig sete da jeg og André gikk av bussen. Da kom det et lite "halleluja" fra alkisen's side. Stakkars mann! Senere fikk jeg på høre på IRC av Wix at han hadde spydd litt etterpå. Yuck! Glad jeg ikke var i bussen på det tidspunktet. Han hadde visst også prøvd å tenne seg en røyk, men da fikk bussjåføreren heldigvis stoppa'n. Kort sagt: Dette var den rareste bussturen hittil i år.

29. oktober 1996: