11. november 1996

Når jeg gikk på var det ei dame foran meg som tydligvis ikke pleide å ta buss. Ble stående der ca. to minutter liksom (ja, det er faktisk ganske lenge hvis du tenker etter). Ho hadde ikke hørt om overgangsbillett før, og derfor tok det litt tid før regnskapet kom i orden. Jeg vurderte om jeg bare skulle gå forbi eller om jeg skulle vente. Jeg bestemte meg for å vente, men i ettertid tror jeg nok at jeg hadde sniki meg forbi siden det ble såpass lenge å vente. Louis sa visstnok at han hadde sitti helt foran i bussen to meter fra der jeg stod å ventet, men det la jeg ikke merke til. Jeg tror nok det var fordi Louis hadde fått ny jakke. (Ja, den var ordnt'i flott Louis!)

I svingene rett etter der vi går på (nedenfor OBS liksom.. Fokserød..) så fikk bussen litt problemer. Var skikkelig kult da. Kjente bussen skli sidelengs liksom. Det var første gang i år at bussen har begynt å skli. André synes det var en herlig opplevelse. Endelig litt action! La oss håpe at det kommer mer av dette! Bussen kom også med noen merkelige lyder. Det var omtrent som bussen var alergisk mot noe. Den kom med slike rare lyder som "puff puff" hvert 15 sekund. Mulig det var noe galt med det hydrauliske systemet. Synes egentlig at det var litt koselig jeg. :)

I dag slutta vi en time tidligere fordi læreren vår (Eggen) var på kurs. Det betyr at vi egentlig kunne slippe å stresse helt bort til Farmand Stredet, men neiiiiida. Louis måtte selvfølgelig bort til McDonalds for å kjøpe Milkshaken sin. Urk! Det som imidlertid var litt makt var at André og jeg stakk inn i en CD-sjappe mens vi ventet på Louis. Jeg tror vi sa det, men det registrete han ikke. Derfor fikk vi øye på Louis og Morten et stykke oppi gata da vi kom ut. Vi gikk litt fort, og vi tok dem dem straks igjen. André og jeg hadde litt lyst til å sjekke hvor lett det var å være spion, og bestemte derfor å gå stille og rolig bak dem. André gjorde stemmen sin litt mørk og kom med innspill som: "I går kjøpte jæ mæ ein Pentium Pro 200." Til og med dette reagerte de ikke på! Vi gikk rett bak dem (ca. 2 meter) i over 400 meter uten at de merka det! Vi pleier å gå gjennom et kjøpesenter for å slippe å gå over en vei, og Louis og Morten hadde store problemer med å få de automatiske dørene til å åpne seg, fordi de gikk på "ut-døra" istedenfor "inn-døra". Det så skikkelig dumt ut. Selv ikke her merka de oss enda vi stod stille å så på dem. André gjemte det store fliret sitt nedi jakka.

"Aha! Så det er der dere er!" var Louis sin kommentar på Farman Stredet da han så oss. Han trodde sikkert at vi hadde stått der hele tida ellerno. Siden bussjåføren annkom den tomme bussen kanskje tidlig var vi de første som gikk på. Vi satt og alle i det bakerste setet. André sa han gledet seg til å øve på naturfagsprøve når han kom hjem, men Louis var ikk helt enig på dette området. På hjemoverturen ble det litt pengesnakk. Louis masa om han skulle på til danmark med håndballen eller om kan skulle velge TG97. Han kom til den konklusjonen at det var pengene som avgjorde. "Kan'ke dra til TG med 30 meg på HD'n".

12. november 1996: