1. november 1996

I dag var det litt mer normal temperatur. I dag måtte vi kjøpe nytt busskort. Det er jo blitt november! (oi.. som tiden flyr..). Bussjåføren var i sterk mangel av slike røde lapper man klistrer på, så mange fikk ikke kjøpt. Jeg tror jeg fikk den siste faktisk. Fant meg en plass bak i bussen, og fant et fint objekt å stirre på. Når jeg er lilke trøtt som jeg var i dag liker jeg å gjøre dette.

I dag gjorde Louis et lite forsvinningsnummer, og jeg vet enda ikke hvordan han klarte det. På en eller annen merkelig måte klarte han å bli borte da vi var på skolen. Jeg ble tilslutt (etter litt venting..)sikker på at han hadde tatt toget. Jeg og André spaserte videre opp mot bussplassen. Der var det en god del folk, og sittebenken var opptatt. Derfor bare gikk vi videre mot bussholdeplassen. Kanksje ikke så dumt. Alle utenom oss tre går til bussholdeplassen hver dag, fordi de vil ha ledig plass. Hehe. Problemstillingen er den: Man bruker mer energi på å gå til bussholdeplassen enn det man bruker på å stå i bussen en ti minutters tid. Derfor går vi bare til nærmeste busstopp (okok.. greit.. vi er kanskje litt late..) Da vi kjørte forbi der vi pleier å stå gikk Louis på bussen som normalt. Glemte visst å spørre hvor han hadde vært. Hmmm.

På hjemoverveien måtte Luois stå et stykke. Det måtte ikke jeg og André (deilig å se noen bruke mer krefter enn deg selv, ikke sant?:)) Etter en kort stund var det noen som plinket og gikk av. Det ble ledig sette to meter fra Louis. Her måtte han foreta et valg. Etter å tenke litt på saken (jeg tror nok han gjorde det..) bestemte han seg for å stå. Det hadde ikke jeg gjort. Louis snakket om alle filmene han skulle leie. Jepp, jeg og noen andre skal kanskje med til ham å se på filmer utover natta. Louis prøve også å overbevise meg om å skirve i bussloggen at han holdt på å bli påkjørt å dag. Vel, siden han ikke ble påkjørt på ordentlig så gidder jeg ikke det (bare sneia jakka hans.. bah). Dessverre å måtte skuffe deg Louis.

På Ravien, i runkjøringa hvor bussen til enkelte tider kjører ned til Stokke, lå det masse glasskår. Noen hadde visst hatt en liten ulykke. Bussen kjøre over glasskåret uten noen form for bekymring. Bussens dekker tåler tydligvis denslags.

29. Oktober: