Telefonen blir til

At det var Graham Bell som oppfant telefonen, og at den en dag plutselig stod der på patentkontoret er ikke hele sannheten. Telefonen er bygget på mange andre oppfinnelser av tidligere oppfinnere før Graham sin tid. I 1771, hundre år før Graham sin tid, eksperimenterte den italienske mannen Luigi Galvani på ladede metaller. Faktisk, av alle ting, brukte han froskelår til sin forskning. Uten selv å kunne forklare hvorfor, klarte han å produsere strøm. Han selv trodde det var noe spesielt med dyrene. Strøm hadde man visst om i mange år, men ikke hvordan man kunne lede den.

Deretter forsket den franske greven Alessandro Volta videre på Galvani sine eksperimenter og oppfant «Voltasøylen». Voltasøylen er forgjengeren til batteriene vi har i dag. Batteriet gjorde så det ble lett tilgang til elektrisitet, og det gjorde videre forskning lettere. Telefonen bruker elektrisitet på en spesiell måte. En kan si at den lager lyd om til elektrisitet og sender den langt av gårde, og omdanner elektrisiteten til ord igjen. Men bare elektrisitet var ikke nok til å skape telefonen. For å lage lyd måtte man også ha elektromagneten. Elektromagneten ble oppfunnet av den danske fysikeren Hans Kristian Ørsted. Han oppdaget at strøm kan gjøre magnetisme sterkere og svakere.

Den amerikanske fysikeren Page oppdaget at når en elektromagnet hurtig blir magnetisert og avmagnetisert lager den en syngende lyd. Engelskmannen Farrar tenkte seg til at hvis man lot strømstyrken forsiktig forandre seg ville det være mulig å gjengi menneskes stemme, og det var dette Bell gjorde. Grunnen til at det tok så lang tid å finne opp telefonen var at det virket så utenkelig å kunne overføre lyd over lange avstander at ingen forsket alvorlig på det.

Verdens første anerkjente telefon laget av Bell i 1876. Den består av
en elektromagnet, en stålfjær koblet til en membran av hud og et
hull i bunnen til å snakke i..

Bell la frem flere påstander. Blant annet at «en dag vil enhver bolig og bedrift ha installert telefon». Denne påstanden ble fort avvist, og selv telegrafkompaniene på den tiden så ingen fremtid for telefonen. Mange mente at det ville koste altfor mye, og at det ville bli altfor mange kabler og tråder. I 1877 ved en demonstrasjon i Drammen fikk Bell en kommentar som er blitt ganske berømt: «Ja, mine herrer, dette er et meget morsomt leketøy, men noen praktisk betydning får det aldri». Selv i forretningslivet ble telefonen dømt nedenom og hjem, da en samtale ikke kunne festes og dokumenteres. Faktisk ble det sett mer fremtid i telegrafen enn telefonen.

Skrevet av Svenn Richard Mathisen